WEBVTT

1
00:00:03.760 --> 00:00:05.640
Himmelen over oss er full av stjerner

2
00:00:05.640 --> 00:00:07.840
med stjerner og utallige galakser

3
00:00:09.480 --> 00:00:10.000
i dem.

4
00:00:10.000 --> 00:00:16.040
Vi kan ikke bare lese vår opprinnelse,
men også vår endelige destinasjon.

5
00:00:16.520 --> 00:00:18.560
Den første fasen av reisen vår
er fullført.

6
00:00:19.200 --> 00:00:21.200
Vi er klare til å ta fatt på den andre

7
00:00:21.200 --> 00:00:24.280
med robotteknologi, avansert
teknologi og ren og skjær dristighet.

8
00:00:24.640 --> 00:00:27.320
Vi er nå på vei til steder som vi tidligere
vi før bare drømte om

9
00:00:27.320 --> 00:00:29.520
at vi noen gang kunne nå

10
00:00:51.360 --> 00:01:06.120
her.

11
00:01:08.680 --> 00:01:09.960
Det var her på Fenham Monday

12
00:01:09.960 --> 00:01:13.720
på Østersjøkysten, der romkappløpets første
romkappløpets første skudd ble avfyrt.

13
00:01:14.360 --> 00:01:16.280
Det var ingen heldig anledning.

14
00:01:16.280 --> 00:01:20.040
Bakgrunnen for denne ekstraordinære innsatsen
innsatsen var andre verdenskrig.

15
00:01:20.640 --> 00:01:22.880
Sjefsingeniøren spilte imidlertid en rolle.

16
00:01:22.880 --> 00:01:24.880
Raketten fungerte perfekt.

17
00:01:24.880 --> 00:01:27.760
Den traff bare feil planet.

18
00:01:28.200 --> 00:01:30.480
Tid og tidevann har endret denne grensen.

19
00:01:30.960 --> 00:01:34.080
Ingen vitenskapelige og kommersielle krav
viser vei.

20
00:01:35.080 --> 00:01:38.160
Vårt fremstøt mot den nye grensen
er nå ekte og humant,

21
00:01:38.480 --> 00:01:41.160
styrt av vitenskap
og hunger etter oppdagelser.

22
00:01:41.840 --> 00:01:44.600
Snart vil det bli understøttet
av de kommersielle realitetene

23
00:01:44.600 --> 00:01:47.840
turisme og gruvedrift.

24
00:01:49.200 --> 00:01:52.160
Forskning og
og tekniske fremskritt er i gang.

25
00:01:52.560 --> 00:01:55.240
Nye kommunikasjons
og sensorteknologi.

26
00:01:55.840 --> 00:01:58.680
Nye romsystemer
for avansert flybremsing.

27
00:01:59.040 --> 00:02:01.760
Nye materialer og produksjonsprosesser

28
00:02:01.760 --> 00:02:04.080
for nye romfartøyer

29
00:02:06.840 --> 00:02:10.560
og sikrere oppskytingssystemer

30
00:02:10.560 --> 00:02:12.440
alt med sikte på

31
00:02:12.440 --> 00:02:26.240
på en retur til Månen.

32
00:02:26.440 --> 00:02:29.280
Deretter til Mars på lang sikt.

33
00:02:29.280 --> 00:02:37.640
Bli værende.

34
00:02:39.560 --> 00:02:42.160
Komponenten for bemannede romferder
ønsker å se et eksperiment

35
00:02:42.360 --> 00:02:46.080
der ressursene på Mars' overflate
fra steinene i atmosfæren,

36
00:02:46.080 --> 00:02:48.840
kan brukes til å generere drivstoff
eller andre deler

37
00:02:49.360 --> 00:02:53.000
som muliggjør fremtidig utforskning.

38
00:02:53.120 --> 00:02:55.680
Ved å kutte båndet til henne, for å si det sånn.

39
00:02:56.160 --> 00:02:58.320
Så du trenger ikke nødvendigvis
nødvendigvis ta med deg alt.

40
00:02:58.320 --> 00:03:00.400
Du kan faktisk produsere det
på planeten.

41
00:03:00.400 --> 00:03:03.480
Og det er en veldig spennende
tilleggskomponent som vi har utforsket

42
00:03:03.960 --> 00:03:12.720
utforsket eller analysert i dette arbeidet.

43
00:03:18.720 --> 00:03:20.040
Dette vil utvide rekkevidden vår

44
00:03:20.040 --> 00:03:23.840
ytterligere med planlagte utflukter
til asteroider og kometer

45
00:03:24.120 --> 00:03:26.640
noe som gir oss tilgang
til enda større ressurser.

46
00:03:27.320 --> 00:03:29.720
Samtidig
vil det hjelpe oss med å beskytte Jorden

47
00:03:29.760 --> 00:03:40.640
fra uberegnelige objekter
som utgjør en trussel mot planeten vår.

48
00:03:45.360 --> 00:03:48.120
I tillegg kommer utfordringen med det større
solsystemet

49
00:03:48.520 --> 00:03:51.080
å besøke de ytre planetene
og deres måner.

50
00:03:52.080 --> 00:03:53.920
Jupiters Europa.

51
00:03:53.920 --> 00:03:57.400
Callisto Ganymedes, som

52
00:04:03.720 --> 00:04:05.280
eller Saturns isolatorer

53
00:04:05.280 --> 00:04:07.360
et potensielt hjemsted for liv

54
00:04:10.440 --> 00:04:12.640
eller skydekkede Titan

55
00:04:12.640 --> 00:04:15.240
som har enorme hydrokarbonressurser.

56
00:04:16.840 --> 00:04:20.240
Så kommer de store interstellare reisene
til andre stjerner

57
00:04:20.640 --> 00:04:22.760
og andre planeter

58
00:04:25.800 --> 00:04:29.600
som HD 189733ba, en gasskjempe

59
00:04:30.480 --> 00:04:33.320
eller i det minste en 1 til 1 for å være en vannverden.

60
00:04:35.040 --> 00:04:37.480
eller til og med Kepler 186fa

61
00:04:37.480 --> 00:04:53.520
jordlignende planeter i nærheten.

62
00:04:56.440 --> 00:04:58.440
Vårt første stopp på denne reisen

63
00:04:58.440 --> 00:05:02.040
tar oss inn i en bane der vi kan fortsette
å se ned på verdens skiftende

64
00:05:02.040 --> 00:05:04.800
og studere planeten vi kaller vårt hjem.

65
00:05:05.120 --> 00:05:20.240
vi kaller vårt hjem.

66
00:05:20.240 --> 00:05:24.240
Vi mennesker er bare passasjerer om bord på
dette fartøyet som kalles Jorden.

67
00:05:25.080 --> 00:05:29.520
Vi kan ikke kontrollere retningen
den tar, eller hvor raskt den snurrer.

68
00:05:29.520 --> 00:05:34.000
Men vi kan påvirke hvor kompleks
og dynamiske økologiske klimamaskinen

69
00:05:35.040 --> 00:05:37.200
for å studere denne maskinen som holder oss oppe.

70
00:05:37.560 --> 00:05:43.440
Forskere har brukt satellitter
som et av sine viktigste verktøy.

71
00:05:43.440 --> 00:05:46.680
Av de 6 600 satellittene som er skutt opp så langt,

72
00:05:47.000 --> 00:05:49.520
er rundt 3600 fortsatt i bane,

73
00:05:49.800 --> 00:05:52.560
og bare tusen er fortsatt i drift.

74
00:05:53.120 --> 00:05:57.280
Det finnes to hovedtyper av satellitter
som vi bruker til værvarsling.

75
00:05:58.440 --> 00:06:02.160
Den første er
de geostasjonære satellittene.

76
00:06:02.560 --> 00:06:05.480
Disse geostasjonære satellittene
skytes opp i bane

77
00:06:05.480 --> 00:06:08.280
36 000 kilometer
over jordoverflaten.

78
00:06:08.640 --> 00:06:09.720
Og i denne høyden

79
00:06:09.720 --> 00:06:13.240
går de i bane rundt jorden nøyaktig
én gang i døgnet, noe som illustreres av dette.

80
00:06:13.480 --> 00:06:16.680
Jorden roterer rundt sin egen akse
i løpet av 24 timer,

81
00:06:17.040 --> 00:06:19.800
og samtidig
satellitten i bane rundt jorden.

82
00:06:20.080 --> 00:06:22.560
Så den holder seg alltid over
samme punkt på jorden.

83
00:06:24.000 --> 00:06:26.160
På denne måten
tar den et bilde av jorden.

84
00:06:26.520 --> 00:06:31.560
Nå, med vår MSG-serie hvert 15. minutt.
og den kan gi

85
00:06:31.960 --> 00:06:35.560
svært høy,
raske oppdateringssykluser fra disse dataene.

86
00:06:36.840 --> 00:06:37.160
De andre

87
00:06:37.160 --> 00:06:40.320
viktigste typen værsatellitter vi har
er de polare satellittene.

88
00:06:40.920 --> 00:06:45.080
Disse går i bane rundt jorden i en mye lavere
høyde, rundt 800 kilometer,

89
00:06:45.080 --> 00:06:48.480
og de går i bane
stort sett over nord- og sørpolen

90
00:06:49.560 --> 00:06:51.720
i det vi kaller en solsynkron bane.

91
00:06:52.560 --> 00:06:55.640
Fordi de er mye lavere nede,
er de i stand til å gi oss

92
00:06:55.640 --> 00:07:01.680
en mye mer detaljert
oversikt over jorden og atmosfæren.

93
00:07:01.680 --> 00:07:06.160
Kompleksiteten i jordklimamodellen
klimamodellens kompleksitet skyldes en rekke variable inngangsdata

94
00:07:06.600 --> 00:07:11.960
fra solstråling, solvind, magnetfelt
magnetfelt, gravitasjon, termisk

95
00:07:11.960 --> 00:07:16.200
absorpsjon til vanntemperatur og saltholdighet
og saltholdighet, is og skydekke,

96
00:07:16.440 --> 00:07:21.120
karbondioksid og andre sporgasser
i atmosfæren, for å nevne noe.

97
00:07:21.840 --> 00:07:24.120
Den første oppgaven har vært å overvåke

98
00:07:24.120 --> 00:07:33.120
overvåke været.

99
00:07:37.840 --> 00:07:39.080
Størst vitenskapelig

100
00:07:39.080 --> 00:07:41.640
vitenskapelig verdi kommer fra langsiktig datainnsamling.

101
00:07:42.240 --> 00:07:45.160
Den må være pålitelig,
kontinuerlig og uavbrutt.

102
00:07:46.120 --> 00:07:49.920
For å oppnå dette har EMC og Units skutt opp
sin nyeste satellitt

103
00:07:49.920 --> 00:07:51.920
satellittmåler b

104
00:07:55.600 --> 00:07:55.920
nettverk.

105
00:07:55.920 --> 00:08:00.240
B er spesielt viktig
å sørge for kontinuitet i disse dataene.

106
00:08:00.840 --> 00:08:03.400
Disse dataene har den største enkeltpåvirkningen

107
00:08:03.600 --> 00:08:05.800
i værvarslingssystemet.

108
00:08:06.480 --> 00:08:09.360
Så det er svært viktig
at vi opprettholder denne kapasiteten.

109
00:08:09.800 --> 00:08:12.360
Og av hensyn til klimaet
er det svært viktig

110
00:08:12.560 --> 00:08:15.280
at vi opprettholder en kontinuerlig registrering
i tid.

111
00:08:16.520 --> 00:08:19.120
I tillegg til nøyaktige værdata
bærer den også

112
00:08:19.120 --> 00:08:22.200
et mer globalt ozonovervåkingseksperiment
overvåkingseksperiment.

113
00:08:22.800 --> 00:08:26.360
Den overvåker ozon
ozonkonsentrasjoner i polarområdene.

114
00:08:27.200 --> 00:08:30.760
Dette er et instrument som måler
i den ultrafiolette og synlige

115
00:08:30.760 --> 00:08:34.880
delen av spekteret for å hente inn
informasjon om ozonstrukturen i atmosfæren

116
00:08:35.160 --> 00:08:37.520
i atmosfæren,
noe som er spesielt viktig

117
00:08:37.680 --> 00:08:41.960
for å forstå gjenopprettingen av ozonhullet.
for å forstå gjenopprettingen av ozonhullet.

118
00:08:41.960 --> 00:08:46.320
brukes nå også til værvarsling.
værvarsling i seg selv.

119
00:08:47.120 --> 00:08:50.080
Vær
værvarsling er viktig for alle

120
00:08:50.480 --> 00:08:54.720
fordi været påvirker
store deler av samfunnet.

121
00:08:54.960 --> 00:08:57.240
Økonomiske aspekter.

122
00:08:57.240 --> 00:08:59.400
Det påvirker hverdagen.

123
00:08:59.720 --> 00:09:02.640
Satellitter forbedrer værvarslingen.

124
00:09:02.640 --> 00:09:07.240
Forbedret værvarsling gjør det mulig for oss
å varsle tidligere.

125
00:09:07.600 --> 00:09:11.840
Bedre varsler gir oss mer tid til å varsle.

126
00:09:16.440 --> 00:09:17.880
Det er nå en samordnet og koordinert

127
00:09:17.880 --> 00:09:21.800
koordinert innsats
av de store romfartsorganisasjonene, Nasser osv.

128
00:09:21.840 --> 00:09:26.280
og JAXA, sammen med sine internasjonale
internasjonale partnere, for å skyte opp en serie neste

129
00:09:26.280 --> 00:09:30.880
generasjon jordobservasjonssatellitter,
hver med spesifikke instrumenter

130
00:09:31.080 --> 00:09:36.600
for å kartlegge de mange variablene
som utgjør klimaet vårt.

131
00:09:36.600 --> 00:09:39.680
Felles partnere
Nasser og den japanske romfartsorganisasjonen

132
00:09:39.680 --> 00:09:42.600
har skutt opp en internasjonal satellitt
satellittoppdrag, GPM.

133
00:09:43.200 --> 00:09:46.360
Global Precipitation Measurement
Mission vil sette en ny standard for

134
00:09:46.360 --> 00:09:49.800
standard for observasjon av regn
og snø over hele verden.

135
00:09:51.000 --> 00:09:55.480
GPM består av en kjernesatellitt
med åtte konstellasjonssatellitter

136
00:09:56.040 --> 00:09:59.280
med nedbørsradar
og et mikrobølgeradiometer.

137
00:09:59.520 --> 00:10:02.720
Systemet vil samle inn globale data
hver tredje time.

138
00:10:04.560 --> 00:10:07.400
GMI produserer
en kritisk referansestandard

139
00:10:07.440 --> 00:10:11.280
som forener alle medlemssatellittene
i GPM-konstellasjonen.

140
00:10:12.080 --> 00:10:15.800
Instrumentet har 13 kanaler
og denne kraterfølsomme byen

141
00:10:15.800 --> 00:10:21.040
gjør det mulig for GPM å måle et større utvalg
av nedbørstype og intensitet.

142
00:10:22.080 --> 00:10:23.680
Hver kanal har et frekvens

143
00:10:23.680 --> 00:10:26.480
frekvensområde som kan detektere en annen type
type nedbør.

144
00:10:27.760 --> 00:10:31.120
Vitenskapelige algoritmer
oversetter deretter GMAs lysstyrke

145
00:10:31.120 --> 00:10:34.800
lysstyrke- og temperaturdata til mer meningsfulle
produkter, for eksempel regnmengder

146
00:10:36.040 --> 00:10:39.080
fordi GPM-dekningen strekker seg
dekker mer enn tropene.

147
00:10:39.400 --> 00:10:42.600
Måling av stormer
som disse på midlere og høye breddegrader

148
00:10:42.600 --> 00:10:45.840
vil forbedre og utvide
det globale bildet av nedbør.

149
00:10:47.000 --> 00:10:49.960
Gjennomført i samarbeid med National Oceanic
og atmosfæriske byrå

150
00:10:50.200 --> 00:10:53.000
og romfartsorganisasjonene i Frankrike, India
og Kina.

151
00:10:53.360 --> 00:10:56.280
GPM-oppdraget
data vil øke vår forståelse av vann- og

152
00:10:56.280 --> 00:11:00.560
av vann- og energisyklusene
og utvide bruken av nedbørsdata

153
00:11:00.720 --> 00:11:10.640
til direkte nytte for samfunnet.

154
00:11:13.240 --> 00:11:15.880
To hovedkomponenter i jordens
klimasystem

155
00:11:15.880 --> 00:11:18.680
er vannets kretsløp og havets sirkulasjon.

156
00:11:19.760 --> 00:11:20.760
Den amerikanske og argentinske satellitten

157
00:11:20.760 --> 00:11:24.800
argentinske Aquarius-satellitten i dag
brukes til vitenskapelige formål i USA

158
00:11:25.080 --> 00:11:29.880
kan kartlegge saltholdigheten eller konsentrasjonen
av oppløst salt ved havoverflaten ved å måle saltholdigheten

159
00:11:33.400 --> 00:11:35.640
ved å måle saltholdigheten i havet fra verdensrommet.

160
00:11:35.920 --> 00:11:39.560
Aquarius vil gi ny innsikt i
om hvordan den enorme naturlige utvekslingen

161
00:11:39.600 --> 00:11:43.520
naturlige utvekslingen av ferskvann
mellom havatmosfæren og havisen

162
00:11:43.560 --> 00:11:46.640
isen påvirker havsirkulasjon, vær og klima.

163
00:11:46.800 --> 00:11:49.320
og klima.

164
00:11:50.960 --> 00:11:53.440
En av de eldste og mest ærverdige
mest ærverdige

165
00:11:53.440 --> 00:11:57.040
satellittoppdrag til dags dato er Landsat A.R.

166
00:11:57.040 --> 00:12:00.800
og US Geological Society
Prosjektet startet i 1972

167
00:12:00.800 --> 00:12:03.120
med oppskytingen av den første Landsat
satellitten.

168
00:12:03.400 --> 00:12:06.600
Det er det lengst pågående sammenhengende
sammenhengende jordavbildningsprogrammet.

169
00:12:06.880 --> 00:12:09.360
Den åttende satellitten i rekken
er for øyeblikket i bane.

170
00:12:11.280 --> 00:12:13.440
Den går i bane over nord- og sørpolen

171
00:12:13.440 --> 00:12:16.600
polene, og tar bilder av den solbelyste siden av
solbelyste siden av jorden.

172
00:12:16.600 --> 00:12:18.720
Hver gang den passerer.

173
00:12:18.720 --> 00:12:22.520
Landsat 8-satellitten
gjør 14 omløp per dag og dekker

174
00:12:22.520 --> 00:12:27.120
hele jordkloden hver 16. dag.

175
00:12:27.720 --> 00:12:30.920
Dataene fra Landsat Data Continuity-oppdraget
kontinuitetsoppdraget vil være

176
00:12:30.920 --> 00:12:34.440
de beste dataene som noensinne er
blitt samlet inn fra en Landsat-satellitt.

177
00:12:34.680 --> 00:12:37.160
Med økende befolkning

178
00:12:37.680 --> 00:12:41.800
og arealbruken endrer seg i et tempo
uten sidestykke i menneskehetens historie

179
00:12:42.120 --> 00:12:46.200
for å håndtere og takle disse endringene,
må vi ha observasjoner

180
00:12:46.200 --> 00:12:49.560
og informasjon,
data som gjør det mulig for oss å forstå

181
00:12:49.560 --> 00:12:52.320
hva som skjer på jordoverflaten, der de fleste av
jordoverflaten, der de fleste av oss lever.

182
00:12:54.120 --> 00:12:57.360
Dataene som er samlet inn
i løpet av 40 år på jordoverflaten

183
00:12:57.600 --> 00:13:02.640
har skapt et historisk arkiv
uovertruffen i kvalitet, detaljrikdom og dekning.

184
00:13:03.560 --> 00:13:06.600
Landsat-arkivet som inneholder alle amerikanske

185
00:13:06.600 --> 00:13:11.120
helsedata fra alle Landsat-satellittene
satellittene og LDC.

186
00:13:11.160 --> 00:13:13.160
M-data vil bli en del av dette arkivet.

187
00:13:13.400 --> 00:13:17.920
Landsat-programmet tilbyr gratis til alle
den lengste globale registreringen

188
00:13:17.920 --> 00:13:21.240
av jordoverflaten,
og vil fortsette å levere visuelt

189
00:13:21.240 --> 00:13:26.760
visuelt imponerende og vitenskapelig verdifulle
og vitenskapelig verdifulle bilder av planeten vår.

190
00:13:29.280 --> 00:13:30.000
Men..,

191
00:13:30.000 --> 00:13:32.280
jordoverflaten
består imidlertid hovedsakelig av vann.

192
00:13:33.120 --> 00:13:38.840
Å måle havets topografi er en helt annen utfordring.
er en helt annen utfordring.

193
00:13:39.120 --> 00:13:43.760
Den tropiske Poseidon-satellitten,
et samarbeid mellom NASA og det franske

194
00:13:43.920 --> 00:13:48.120
franske International d'études speziale
og videreført av satellitten Jason One.

195
00:13:48.480 --> 00:13:50.560
Deres siste oppdragsgivere, jason two

196
00:13:50.880 --> 00:13:54.440
fortsetter å gi
en langsiktig kartlegging av verdenshavene.

197
00:13:55.440 --> 00:13:58.120
Den måler
endringer i høyden på havoverflaten.

198
00:13:58.880 --> 00:14:03.680
Disse brukes til å forstå endringer i
havstrømmer og havnivåstigning.

199
00:14:03.920 --> 00:14:06.880
Begge deler er viktige deler av de globale
klimaendringer.

200
00:14:07.640 --> 00:14:11.480
Dataene brukes over hele verden
for å forbedre vær-, klima- og havprognoser.

201
00:14:11.480 --> 00:14:13.040
prognoser.

202
00:14:13.920 --> 00:14:16.160
En annen måling
en annen måling på havet er vindens hastighet

203
00:14:16.160 --> 00:14:19.440
og retningen på vinden.

204
00:14:19.760 --> 00:14:22.640
Havvindens scatter
ometer er en spesialisert

205
00:14:22.640 --> 00:14:25.680
spesialisert mikrobølgeradar som måler vind nær overflaten
vind nær overflaten.

206
00:14:26.520 --> 00:14:29.280
Spredningsmåleren estimerer
vindhastighet og vindretning

207
00:14:29.280 --> 00:14:33.040
vindhastighet og -retning over verdenshavene på ti meter
over vannoverflaten.

208
00:14:34.440 --> 00:14:37.520
Instrumentet samler inn
data over hav, land og is i et kontinuerlig

209
00:14:37.800 --> 00:14:40.720
i et kontinuerlig 800 kilometer bredt bånd,

210
00:14:41.120 --> 00:14:46.320
og foretar omtrent 400 000 målinger
og dekker 90 prosent av jordoverflaten

211
00:14:46.560 --> 00:14:53.520
i løpet av én dag.

212
00:14:54.800 --> 00:14:59.520
Tidligere kunne satellitter bare avbilde
de øverste lagene av skyene.

213
00:14:59.520 --> 00:15:03.480
Det var en av de første satellittene
som studerte skyer på global basis.

214
00:15:04.560 --> 00:15:05.000
Den så på

215
00:15:05.000 --> 00:15:07.520
på deres struktur, sammensetning
og effekter.

216
00:15:09.000 --> 00:15:12.720
De viktigste observasjonene er de vertikale
profiler av skyer, flytende vann og is

217
00:15:12.720 --> 00:15:17.520
og is, vanninnhold og relaterte sky- og strålingsegenskaper,
fysiske og strålingsmessige egenskaper.

218
00:15:18.600 --> 00:15:21.920
Skyer som flyr i tett formasjon
med Calypso-satellitten

219
00:15:22.200 --> 00:15:25.760
som bærer en lidar for tilbakespredning
og disse to satellittene følger

220
00:15:25.800 --> 00:15:29.240
bak Aqua-satellitten
i en noe løsere formasjon.

221
00:15:30.080 --> 00:15:34.080
Da vi startet med airs on background,

222
00:15:34.080 --> 00:15:37.800
hadde vi to mål
definert før oppdraget startet.

223
00:15:38.280 --> 00:15:43.040
Det ene var å levere data til det nasjonale værvarslingssenteret

224
00:15:43.040 --> 00:15:48.280
værvarslingssenter, som er NOA,
og forbedre værvarslingen.

225
00:15:48.320 --> 00:15:52.440
Så det var det første målet som ble oppnådd

226
00:15:52.680 --> 00:15:55.960
og vi, vitenskapsteamet, følte oss godt fornøyd.

227
00:15:56.320 --> 00:16:01.320
Det andre målet var å forbedre
forståelsen av klimasystemet.

228
00:16:01.520 --> 00:16:03.120
Vanndampen.

229
00:16:03.120 --> 00:16:06.720
Det er den viktigste mekanismen

230
00:16:06.720 --> 00:16:10.280
som skaper vær og klima
dannes her på jorden.

231
00:16:11.480 --> 00:16:12.120
Kombinasjonen

232
00:16:12.120 --> 00:16:16.680
av data fra de tre satellittene gir
en rikholdig kilde til informasjon som kan brukes

233
00:16:16.680 --> 00:16:19.600
som kan brukes til å vurdere skyenes rolle
i både vær

234
00:16:19.960 --> 00:16:27.720
og klima.

235
00:16:31.200 --> 00:16:34.320
Den europeiske romfartsorganisasjonens
Earth Explorer-program

236
00:16:34.640 --> 00:16:38.480
har sett flere høyteknologiske satellitter
spilt en rolle i vår forståelse av

237
00:16:38.480 --> 00:16:40.280
av det globale klimaet.

238
00:16:40.280 --> 00:16:45.000
Vi har skutt opp tre oppdrag,
med fantastiske resultater.

239
00:16:45.480 --> 00:16:47.200
Og svært innovative.

240
00:16:47.200 --> 00:16:48.400
Teknologi.

241
00:16:49.080 --> 00:16:51.720
CMO, satellitten for jord, fuktighet
og saltholdighet

242
00:16:51.960 --> 00:16:54.920
observerte
jordfuktighet over land og saltholdighet

243
00:16:54.920 --> 00:16:58.560
i havene.

244
00:17:00.360 --> 00:17:01.080
Cryosat.

245
00:17:01.080 --> 00:17:04.200
Isoppdraget målte tykkelsen på
tykkelsen på de enorme innlandsisene

246
00:17:04.200 --> 00:17:08.280
isdekket over Grønland og Antarktis
og havisen i Arktis.

247
00:17:09.000 --> 00:17:13.240
Det ble brukt et sofistikert stereoradarsystem
radarsystem og har bidratt til å gi oss en bedre

248
00:17:13.240 --> 00:17:24.560
forståelse av forholdet mellom
mellom isen og den globale oppvarmingen.

249
00:17:24.560 --> 00:17:28.440
Goce målte jordens gravitasjonsfelt
med enestående nøyaktighet.

250
00:17:29.160 --> 00:17:33.720
En veiledende modell er avgjørende for å utlede
nøyaktige målinger av havsirkulasjonen

251
00:17:33.960 --> 00:17:38.200
og endringer i havnivået, som begge
som begge påvirkes av klimaendringene.

252
00:17:38.960 --> 00:17:43.040
Disse dataene avslørte at jorden er klumpete
og ganske variabel over hele planeten.

253
00:17:43.800 --> 00:17:48.000
Det har ført til et nytt kart over grensen mellom jordskorpen og mantelen.
mellom jordskorpen og mantelen.

254
00:17:52.160 --> 00:17:55.160
Nok en brikke i klimapuslespillet
og en viktig brikke

255
00:17:55.520 --> 00:17:59.200
er jordens magnetfelt.

256
00:17:59.200 --> 00:18:02.400
Jordens magnetfelt er vår redningsplanke.

257
00:18:02.480 --> 00:18:04.600
Det er det ingen tvil om.

258
00:18:04.600 --> 00:18:09.080
Dette skjoldet beskytter oss i bunn og grunn
fra de skadelige effektene

259
00:18:09.080 --> 00:18:10.040
av solvinden,

260
00:18:10.040 --> 00:18:14.600
disse høyenergipartiklene som solen
konstant bombarderer oss med.

261
00:18:14.800 --> 00:18:17.880
Og dette skjoldet er veldig viktig for oss
og for vår beskyttelse.

262
00:18:18.680 --> 00:18:21.920
Jordens magnetiske hovedfelt
forandrer seg med tiden, og det svekkes

263
00:18:22.320 --> 00:18:26.080
med en faktor på, la oss si, ti, 15 % eller så i løpet av de siste 200 årene.
i løpet av de siste 200 årene.

264
00:18:26.520 --> 00:18:29.440
Og det som faktisk skjer i den ytre kjernen av planeten

265
00:18:29.440 --> 00:18:33.120
planetens ytre kjerne
er det vi prøver å finne ut av.

266
00:18:33.320 --> 00:18:35.000
Magnetometerpakken om bord i svermen.

267
00:18:35.000 --> 00:18:38.480
Den måler størrelsen og retningen
retningen til jordens magnetfelt,

268
00:18:39.200 --> 00:18:42.240
og den gjør det på to steder.

269
00:18:42.360 --> 00:18:45.680
Det ene er et instrument
på tuppen av bommen

270
00:18:45.680 --> 00:18:47.400
og et annet instrument
halvveis nede på bommen.

271
00:18:47.400 --> 00:18:49.800
Og sammen
gir de oss all den nøyaktige informasjonen

272
00:18:49.800 --> 00:18:52.920
som vi trengte for å dechiffrere hemmelighetene
hemmelighetene til jordens

273
00:18:52.920 --> 00:19:02.400
magnetfelt.

274
00:19:02.400 --> 00:19:03.720
ISA utvikler nå

275
00:19:03.720 --> 00:19:08.200
en ny familie av oppdrag kalt Sentinels
som en del av Copernicus-programmet.

276
00:19:10.080 --> 00:19:11.920
Det er ikke tilstrekkelig

277
00:19:11.920 --> 00:19:15.320
å overvåke utviklingen av iskappen

278
00:19:15.320 --> 00:19:19.120
eller å overvåke havnivåstigningen
i løpet av fem år, og så stoppe.

279
00:19:19.600 --> 00:19:24.320
Vi må virkelig overvåke alle disse tingene
over en veldig lang tidsperiode.

280
00:19:24.520 --> 00:19:26.600
Og det er dette Copernicus vil bidra med.

281
00:19:26.600 --> 00:19:29.400
Det vil gi oss en langsiktig ramme

282
00:19:29.760 --> 00:19:33.480
for kontinuerlig
overvåking av miljøet vårt.

283
00:19:33.960 --> 00:19:36.920
Sentinel One er den første av
to satellitter

284
00:19:36.920 --> 00:19:41.520
som skal skanne land og hav
ved hjelp av avansert radar for å levere bilder.

285
00:19:41.760 --> 00:19:44.080
Uavhengig av om.

286
00:19:44.080 --> 00:19:46.320
Copernicus er det mest ambisiøse jordobservasjonsprogrammet

287
00:19:46.560 --> 00:19:49.680
jordobservasjonsprogrammet til nå,

288
00:19:49.680 --> 00:19:54.360
Den europeiske romfartsorganisasjonen
satt sammen seks familier av vaktposter

289
00:19:54.880 --> 00:19:57.680
som skal ivareta målene for Copernicus-programmet.
Copernicus-programmets mål.

290
00:19:58.160 --> 00:20:03.800
Overvåking av landjorda,
havmiljøet, atmosfæren, klimaendringer

291
00:20:04.200 --> 00:20:07.080
klimaendringer,
og gi rask respons

292
00:20:07.200 --> 00:20:09.960
på sikkerhet og nødsituasjoner.

293
00:20:10.200 --> 00:20:12.800
Til sammen
vil det være seks Sentinel-oppdrag,

294
00:20:13.080 --> 00:20:16.680
hvert par av satellitter
dedikert til spesifikke observasjoner.

295
00:20:17.840 --> 00:20:20.440
Hver Sentinel har en spesifikk oppgave.

296
00:20:20.840 --> 00:20:26.000
Sentinel 1 er mer spesifikt skreddersydd
til beredskap i nødsituasjoner.

297
00:20:26.480 --> 00:20:30.320
Sentinel
to er fokusert på overvåking av landet.

298
00:20:30.960 --> 00:20:34.000
Sentinel tre, sammen med
sammen med Sentinel seks,

299
00:20:34.440 --> 00:20:38.040
er fokusert på overvåking av hav
og farvann.

300
00:20:38.440 --> 00:20:42.600
Sentinel fire sammen med Sentinel fem,
spesielt skreddersydd

301
00:20:42.600 --> 00:20:47.280
til overvåking av atmosfæren.

302
00:20:47.280 --> 00:20:50.240
Den internasjonale romstasjonen
er også vertskap for flere

303
00:20:50.280 --> 00:20:59.240
klimasensorer.

304
00:21:00.360 --> 00:21:04.720
For øyeblikket er kreftskyens aerosoltransportsystem
transportsystem er montert på den japanske

305
00:21:04.720 --> 00:21:10.280
den japanske eksperimentmodulen ved hjelp av et
lysdeteksjon og LIDAR-system.

306
00:21:10.520 --> 00:21:13.120
Det detekterer og måler forurensning, støv, røyk og

307
00:21:13.320 --> 00:21:17.840
røyk
og andre aerosoler i atmosfæren.

308
00:21:18.280 --> 00:21:21.440
Nasser skal installere
et annet instrument, rapid scat,

309
00:21:21.680 --> 00:21:24.640
på enden av romstasjonens
Columbus-modulen på stasjonen i år.

310
00:21:25.320 --> 00:21:28.360
Det skal måle havoverflatens
vindhastighet og -retning på havoverflaten

311
00:21:28.720 --> 00:21:33.440
og bidra til å forbedre
prognoser og orkanvarsler.

312
00:21:34.600 --> 00:21:36.960
Carbon Observatory, som går i bane rundt jorden, var NASAs første

313
00:21:36.960 --> 00:21:40.680
første satellitt dedikert til sporing av karbon
av karbon i atmosfæren.

314
00:21:40.960 --> 00:21:44.040
Hvordan det tas opp i biomassen og hvor.
og hvor.

315
00:21:44.760 --> 00:21:47.280
Dessverre har en oppskytningsfeil ført til at prosjektet

316
00:21:47.280 --> 00:21:52.520
til at prosjektet må utsettes.

317
00:21:52.520 --> 00:21:53.400
Men vi trenger det.

318
00:21:53.400 --> 00:21:58.040
Målingene som romfartøyer som OCO
vil gjøre for å forstå

319
00:21:58.080 --> 00:22:01.520
prosessene
som styrer oppbyggingen av karbondioksid i atmosfæren.

320
00:22:01.520 --> 00:22:03.000
karbondioksid i atmosfæren

321
00:22:03.000 --> 00:22:05.280
slik at vi kan forstå
hvordan den vil endre seg i fremtiden.

322
00:22:06.240 --> 00:22:09.280
Andre prosjekter som er i gang
omfatter blant annet Atmospheric

323
00:22:09.280 --> 00:22:12.440
Dynamics Mission
Aeolus, med sin kraftige UV-laser,

324
00:22:12.640 --> 00:22:16.040
som skal måle vindhastighet,
luftfuktighet og støvpartikler

325
00:22:16.280 --> 00:22:20.440
for å øke vår forståelse
av atmosfærens dynamikk.

326
00:22:21.080 --> 00:22:24.240
Helsevesenet vil studere
hvordan jorden reflekterer og fanger opp varme.

327
00:22:25.840 --> 00:22:28.720
Biomasse skal studere
tilstanden til jordens skoger.

328
00:22:30.160 --> 00:22:32.800
NASAs Clarion-satellitt skal måle
hendelser

329
00:22:32.800 --> 00:22:35.440
solinnstråling
og jordens energibudsjett

330
00:22:37.000 --> 00:22:41.240
smart, jordfuktigheten aktiv,
passiv er et satellittoppdrag på jorden

331
00:22:41.520 --> 00:22:45.760
designet for å måle og matche jordens jordfuktighet
jordfuktighet og fryse- og tinetilstand

332
00:22:45.960 --> 00:22:48.840
for å få en bedre forståelse av
av jordens vann-, karbon- og

333
00:22:48.840 --> 00:22:52.040
og energisykluser.

334
00:22:52.240 --> 00:22:55.800
Satellittene som nå er i bane rundt jorden
og som er planlagt i nær fremtid

335
00:22:56.200 --> 00:23:00.440
vil være i stand til å se under skyene,
vegetasjon og andre overflatetrekk,

336
00:23:00.920 --> 00:23:04.200
overvåke vann, saltholdighet, temperatur
og energistrømmer,

337
00:23:04.680 --> 00:23:07.880
kartlegge havstrømmer
og endringer i iskapper.

338
00:23:09.360 --> 00:23:13.160
Alle disse dataene bidrar til å forbedre
vår forståelse av klimaendringene

339
00:23:13.480 --> 00:23:17.520
og er også til praktisk hjelp
overvåking av flom og tørke.

340
00:23:17.920 --> 00:23:19.920
Varsling av orkaner og sykloner.

341
00:23:19.920 --> 00:23:22.600
Forståelse av endringer i tilgjengelig vann.

342
00:23:22.600 --> 00:23:23.720
Matproduksjon.

343
00:23:23.720 --> 00:23:26.520
Og andre samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringene.

344
00:23:26.520 --> 00:23:59.200
klimaendringene.