WEBVTT 1 00:00:03.570 --> 00:00:04.571 Den nådeløse 2 00:00:04.571 --> 00:00:08.808 ville, det hjerteløse syder 3 00:00:10.410 --> 00:00:12.312 når naturen slipper henne løs. 4 00:00:12.312 --> 00:00:13.146 Kult. 5 00:00:13.747 --> 00:00:15.849 Kan du unnslippe? 6 00:00:16.149 --> 00:00:19.085 Kunne du overlevd? 7 00:00:19.085 --> 00:00:20.754 Dette er sanne historier 8 00:00:20.754 --> 00:00:23.656 om friluftsmennesker som konfronteres med døden. 9 00:00:24.391 --> 00:00:27.694 Bevæpnet med rått mot og en vilje til å leve, 10 00:00:28.561 --> 00:00:30.597 er det de som overvinner oddsen 11 00:00:32.098 --> 00:00:38.071 og kommer tilbake fra sin egen kamp for å overleve. 12 00:00:38.071 --> 00:00:42.575 Far-sønn-eventyrerne drar dypt inn i inn i Alaskas forræderske villmark. 13 00:00:42.575 --> 00:00:45.879 Klippeområdene ser ganske risikable ut. 14 00:00:46.379 --> 00:00:49.482 De følger den tøffe stien til de hvitpelsede, sløve sauene. 15 00:00:50.050 --> 00:00:53.253 Før jakten er over, vil en mann være vitne til 16 00:00:53.253 --> 00:00:56.856 at sønnen hans hjelpeløst slynger seg gjennom luften fra en klippe. 17 00:00:57.624 --> 00:01:01.327 Jeg er ikke sikker på at han kommer til å bli skipper heller. 18 00:01:01.327 --> 00:01:02.128 Det hjelper å fortelle meg det. 19 00:01:02.128 --> 00:01:05.432 At vi har en alvorlig situasjon. 20 00:01:05.432 --> 00:01:09.936 Den mannen vil lære de ytre grensene for styrke, utholdenhet og engasjement 21 00:01:10.170 --> 00:01:13.640 som en far er i stand til. 22 00:01:14.007 --> 00:01:18.678 Den spektakulære naturen i Alaskas fjell, et ideelt sted 23 00:01:18.678 --> 00:01:23.450 for en jeger å gå fra villmark til villmark. fra villmark til villmark, fra ett sted til et annet. 24 00:01:23.583 --> 00:01:25.452 For å si det med John Muirs ord. 25 00:01:25.452 --> 00:01:28.354 Men de høye stedene er forbundet med ekstrem risiko. 26 00:01:28.988 --> 00:01:31.891 Et feiltrinn, en isflate eller en stein som sklir 27 00:01:32.425 --> 00:01:37.030 kan sende en jeger til bunnen av en kløft. 28 00:01:37.697 --> 00:01:42.302 Han vokste opp som jeger i Texas, var Rick Collins for 30 år siden villig 29 00:01:42.569 --> 00:01:46.272 til å akseptere risikoen i Alaska på grunn av den fantastiske naturen. 30 00:01:46.606 --> 00:01:49.142 Dobbelt så dobbelt så store som i hjemstaten. 31 00:01:50.343 --> 00:01:54.114 Jeg flyttet til Alaska i 1983. 32 00:01:54.848 --> 00:01:58.051 og har bodd der i flere år og jeg har ikke gått lei av det ennå. 33 00:01:58.318 --> 00:02:00.520 Og jeg kom på grunn av friluftslivet. 34 00:02:00.920 --> 00:02:03.123 Hovedsakelig jakt, men også fiske. 35 00:02:03.957 --> 00:02:06.593 Jeg liker villmarkssituasjonene å være i stand til 36 00:02:06.593 --> 00:02:08.962 å komme bort fra bakken. 37 00:02:10.296 --> 00:02:11.598 I år, Jake. 38 00:02:11.598 --> 00:02:14.100 Jeg kom hit mest for eventyrets skyld. 39 00:02:15.301 --> 00:02:17.670 18. august, 26, 40 00:02:18.271 --> 00:02:21.841 Collins og hans 22 år gamle sønn, Jake, hans viktigste jaktpartner. 41 00:02:21.841 --> 00:02:25.778 hans viktigste jaktpartner, dro til sitt favorittområde sauejaktområdet. 42 00:02:25.778 --> 00:02:28.348 De stupbratte klippene i Wrangell-fjellene. 43 00:02:29.883 --> 00:02:32.018 For å komme til det kjedelige saueterritoriet 44 00:02:32.018 --> 00:02:34.654 starter med en seks timers kjøretur på tvers av delstaten 45 00:02:34.988 --> 00:02:40.293 fra hjemmet deres i Wasilla, 46 00:02:40.293 --> 00:02:43.863 deretter en lang kjøretur på ATV, en gjørmete tur fire 47 00:02:43.863 --> 00:02:46.232 fire og fire spor på sensommeren og høsten. 48 00:02:47.734 --> 00:02:50.837 Vi begynte å kjøre inn i gjørmete forhold, 49 00:02:51.104 --> 00:02:53.673 vanskeligheter med å finne veien gjennom myrene. 50 00:02:54.507 --> 00:02:57.977 Vi visste tidlig at vi kom til å overnatte et sted på stien. overnatte et sted på stien. 51 00:03:04.751 --> 00:03:06.186 For å dekke oss til. 52 00:03:06.186 --> 00:03:10.056 Når de må forlate ATV-ene sine, skjuler de dem for å hindre at bjørnene 53 00:03:10.056 --> 00:03:11.658 fra å ødelegge dem. 54 00:03:11.658 --> 00:03:15.528 Den andre innstillingen på dette tidspunktet er at det går bra. 55 00:03:15.828 --> 00:03:19.132 Vi hadde stor tro på at vi skulle klare det. på at vi skulle klare å finne sauer. 56 00:03:19.132 --> 00:03:20.233 å finne sauer. 57 00:03:20.233 --> 00:03:23.603 Et par timer etter at det ble lyst, som her kan komme klokken to 58 00:03:23.603 --> 00:03:25.171 eller tre om morgenen, 59 00:03:25.171 --> 00:03:28.408 er de to ute av leiren sin og begynner å se sauer 60 00:03:28.975 --> 00:03:31.377 og å finne et sted hvor de kan sette opp kikkertsiktet 61 00:03:31.578 --> 00:03:33.913 for å speide utover bakkene og åskammene. 62 00:03:34.914 --> 00:03:37.350 Å ja, det er en. 63 00:03:37.350 --> 00:03:39.752 Vi overbeviste oss selv om at det var 64 00:03:39.752 --> 00:03:44.057 noen små værer i gruppen, selv om de var ganske høyt oppe på fjellet. 65 00:03:44.390 --> 00:03:46.292 De to får øye på sauene. 66 00:03:46.292 --> 00:03:48.928 Men ikke de trofeene de hadde håpet på. 67 00:03:48.928 --> 00:03:52.832 Men unge Jake er klar til å nøye seg med noe som i det minste kvalifiserer 68 00:03:52.832 --> 00:03:55.902 som en lovlig vær og ønsker å jakte på en. 69 00:03:56.536 --> 00:03:59.205 Og Collins mener at han like gjerne kan gjøre det. 70 00:03:59.505 --> 00:04:02.508 Så jeg sa: "Det begynner å bli det begynner å bli sent nok på dagen 71 00:04:02.909 --> 00:04:07.180 nå som vi er de sauene, ellers er jeg sikker på at jeg ikke kommer meg opp dit. 72 00:04:07.180 --> 00:04:11.117 Jeg er tilbake når det blir mørkt, så hvis du vil hente en av sauene. ta en av sauene, 73 00:04:11.718 --> 00:04:15.588 så blir jeg igjen her nede ved bekken. og bare overvåke deg 74 00:04:15.588 --> 00:04:18.358 gjennom kikkerten når du går opp. 75 00:04:18.591 --> 00:04:19.859 Collins Briller, gutt. 76 00:04:19.859 --> 00:04:21.561 Jake med kikkerten 77 00:04:21.561 --> 00:04:24.797 mens den unge mannen klatrer bratt oppover for å komme innenfor rekkevidde av sauene. 78 00:04:25.531 --> 00:04:29.902 Collins har stor tiltro til sønnens sønnens evner, men ønsker å holde ham under oppsikt i tilfelle 79 00:04:29.902 --> 00:04:30.803 for sikkerhets skyld. 80 00:04:32.238 --> 00:04:32.438 Fra dalbunnen 81 00:04:32.438 --> 00:04:38.111 vi kan se fra dalbunnen at det er klippeområder langs bunnen av denne fjellryggen. 82 00:04:38.111 --> 00:04:44.050 som prøver å komme seg opp fra buen. ser ganske store og risikable ut. 83 00:04:44.250 --> 00:04:49.389 Men på så lang avstand kan vi selvsagt ikke se hvor bratte de er. noen klar indikasjon på hvor bratte de var. 84 00:04:49.989 --> 00:04:52.659 Og da han begynte å klatre, kunne jeg se 85 00:04:52.659 --> 00:04:55.561 at han måtte bruke begge hender 86 00:04:56.129 --> 00:05:00.066 og ta noen bakspor og prøve å gå fire runder 87 00:05:00.066 --> 00:05:03.403 oppover, at det var litt brattere terreng 88 00:05:03.403 --> 00:05:07.674 enn jeg hadde forventet, så jeg skjønte at det var ganske tøft. 89 00:05:07.674 --> 00:05:10.643 Da jeg kom opp, var jeg glad at jeg ikke trengte å stå opp for det. 90 00:05:10.677 --> 00:05:12.245 Mens Collins ser på, 91 00:05:12.245 --> 00:05:15.548 ser Jake ut til å ha oppdaget noe utenfor Collins' synsfelt, 92 00:05:16.049 --> 00:05:19.085 og det ser ut som om han beveger seg i posisjon for et skudd. 93 00:05:19.652 --> 00:05:21.254 Jeg så ham stoppe. 94 00:05:21.254 --> 00:05:25.758 Jeg så ham se i den retningen, og jeg kunne ikke se noen dyr der borte. 95 00:05:25.758 --> 00:05:29.329 Men så begynte han å gå bort til kanten av åskammen. 96 00:05:30.063 --> 00:05:32.165 Så så jeg at han gjorde geværet klart. 97 00:05:32.165 --> 00:05:35.301 Så jeg tenkte at det åpenbart var noen sauer der borte 98 00:05:35.335 --> 00:05:38.237 som så mer attraktive ut for ham enn de vi hadde sett før. 99 00:05:38.571 --> 00:05:43.343 Og til slutt skjøt han. 100 00:05:43.343 --> 00:05:44.877 Da han skjøt, ja. 101 00:05:44.877 --> 00:05:48.081 Jeg så en sau som falt av 102 00:05:48.514 --> 00:05:52.085 lenger til venstre på den andre siden av juvet. 103 00:05:52.085 --> 00:05:54.587 Så jeg visste at han hadde skutt en sau. 104 00:05:55.188 --> 00:05:59.392 Jeg så ham reise seg og holde armene over hodet og sa: "Ja, jeg fikk en gang. 105 00:06:00.493 --> 00:06:02.595 Jeg reiste meg. 106 00:06:02.762 --> 00:06:05.264 Det har vært en vellykket jakt for Jake, 107 00:06:05.264 --> 00:06:07.500 men feiringen må vente 108 00:06:07.767 --> 00:06:11.571 til han finner en vei ned til RAM-en og pakker den ned. 109 00:06:11.804 --> 00:06:16.175 Alaskas strenge jaktregler jaktbestemmelser krever at alt spiselig kjøtt 110 00:06:16.442 --> 00:06:19.445 må hentes fra åkeren til menneskeføde. 111 00:06:19.779 --> 00:06:23.583 Så begynte han å gå opp og nedover kanten 112 00:06:23.583 --> 00:06:28.054 av dette klippeområdet fra denne åskammen på jakt etter en vei ned. 113 00:06:28.087 --> 00:06:31.090 Collins blir urolig mens han ser på sønnen, 114 00:06:31.090 --> 00:06:34.794 som prøver å finne en trygg vei ned de forræderske rennene i kløften. 115 00:06:34.927 --> 00:06:35.962 til sauene. 116 00:06:35.962 --> 00:06:39.265 Jeg begynte å bli bekymret fordi jeg kunne se at det ikke var 117 00:06:40.933 --> 00:06:42.702 ingen klar vei ned for ham. 118 00:06:42.702 --> 00:06:45.338 Jeg tenkte at han kanskje vurderte 119 00:06:45.338 --> 00:06:47.106 å gjøre noe ganske drastisk. 120 00:06:47.106 --> 00:06:50.943 Og så ser jeg at han setter seg på huk og tydeligvis inntar en holdning som om han skal hoppe. 121 00:06:52.278 --> 00:06:54.180 Da ble jeg virkelig bekymret. 122 00:06:54.180 --> 00:06:57.350 Så ser jeg ham snu seg mot fjellet 123 00:06:57.350 --> 00:07:05.825 og ta tak i avsatsen. 124 00:07:07.427 --> 00:07:10.596 Hendene hans glir av avsatsen og han faller bakover 125 00:07:11.497 --> 00:07:15.334 og forsvinner ut av syne. 126 00:07:18.271 --> 00:07:19.338 Erkjennelsen kom 127 00:07:19.338 --> 00:07:22.842 ganske brått og vi har en alvorlig situasjon. 128 00:07:22.842 --> 00:07:25.011 Jeg vet ikke hvor alvorlig, men det har jeg. 129 00:07:25.011 --> 00:07:26.012 For å komme til saken. 130 00:07:26.012 --> 00:07:29.248 Jake Collins har falt, og nå må faren hans 131 00:07:29.248 --> 00:07:32.084 må trekke på et helt livs friluftserfaring 132 00:07:32.418 --> 00:07:35.922 og ren og skjær viljestyrke vilje for å redde sønnen 133 00:07:38.691 --> 00:07:40.092 på jakt på egen hånd. 134 00:07:40.092 --> 00:07:44.630 Dypt inne i Alaskas Wrangell-fjell, har far Rick Collins sett sønnen 135 00:07:44.630 --> 00:07:47.667 Jake styrte utfor en klippe og ned i en kløft. 136 00:07:48.534 --> 00:07:50.770 Nå må Rick Collins finne en måte 137 00:07:50.770 --> 00:07:54.106 å tøyle redselen og konsentrere seg om sønnen. 138 00:07:55.141 --> 00:07:55.908 Collins tar 139 00:07:55.908 --> 00:07:58.845 seg sammen med tre timer til mørkets frembrudd. 140 00:07:59.045 --> 00:08:03.483 Han må pakke sammen redningsmateriell og klatre opp for å få vite sønnens skjebne. 141 00:08:03.850 --> 00:08:05.918 Ja, jeg vet det. Jeg vet det. Det kommer til å ta meg en stund å komme dit. 142 00:08:05.918 --> 00:08:07.653 Jeg har ikke sett ham. 143 00:08:07.653 --> 00:08:10.456 Jeg har bare fantasien til å 144 00:08:11.491 --> 00:08:14.160 til å tenke på hvilken tilstand han er i. 145 00:08:14.727 --> 00:08:16.262 Jeg vet ikke om han har brukket beina eller armene. 146 00:08:16.262 --> 00:08:20.733 Brukne armer, om han er ved bevissthet, om han ikke er det... eller ikke, om han blør eller ikke. 147 00:08:21.067 --> 00:08:22.101 Umulig å vite. 148 00:08:22.101 --> 00:08:25.238 Jeg bare tok det jeg kunne og begynte i den retningen. 149 00:08:25.538 --> 00:08:28.107 Collins er utenfor rekkevidde for mobilsignaler. 150 00:08:28.441 --> 00:08:31.410 Han har ingen satellittelefon eller radio å ringe ut på. 151 00:08:32.111 --> 00:08:36.782 En enda større hindring er alderen hans. ettersom han må bruke sine 53 år gamle 152 00:08:36.782 --> 00:08:40.686 gamle beina for å komme seg opp bakkene i full fart. 153 00:08:41.420 --> 00:08:43.556 Omtrent hvert 15. til 30. minutt. 154 00:08:43.589 --> 00:08:49.562 Jeg måtte stoppe for å hvile, og hver gang jeg stoppet, begynte jeg å skrike. Hver gang jeg stoppet, begynte jeg å rope. 155 00:08:50.596 --> 00:08:52.164 Jake, jeg er på vei opp dit. 156 00:08:52.164 --> 00:08:57.036 i tilfelle han var i en posisjon hvor han kunne høre meg. 157 00:08:57.470 --> 00:09:00.206 Terrenget blir bare brattere og mer ulendt, 158 00:09:00.773 --> 00:09:04.143 men det vanskeligste og mest illevarslende er stillheten. 159 00:09:04.844 --> 00:09:08.481 Collins får ingen svar på sine gjentatte rop til sønnen. 160 00:09:09.181 --> 00:09:13.419 Min tankegang er at hvis jeg nærmer meg ham, 161 00:09:14.120 --> 00:09:15.621 hører han meg sannsynligvis ikke. 162 00:09:15.621 --> 00:09:18.391 Og hvis han ikke hører meg, er det sannsynligvis fordi han ikke er ved bevissthet. 163 00:09:18.824 --> 00:09:20.426 Collins fortsetter. 164 00:09:20.426 --> 00:09:22.261 Beina og lungene brenner. 165 00:09:22.261 --> 00:09:26.999 Og så, uten forvarsel, ser han sønnen sin ligge urørlig. 166 00:09:28.467 --> 00:09:31.404 Collins stuper ned i juvet for å nå Jake. 167 00:09:31.938 --> 00:09:34.040 Da jeg kom til ham, 168 00:09:34.073 --> 00:09:35.508 var han åpenbart ikke ved bevissthet. 169 00:09:35.508 --> 00:09:39.512 Jeg snakket til ham de siste fem meterne mens jeg nærmet meg ham. 170 00:09:40.112 --> 00:09:42.582 Jeg tok tak i skulderen hans 171 00:09:42.915 --> 00:09:47.219 og sa igjen: "Jake, er du... hører du meg? 172 00:09:47.853 --> 00:09:52.224 Han åpnet øynene og han så opp på meg, men det var bare et tomt blikk. 173 00:09:52.224 --> 00:09:57.964 men jeg så at det bare var et tomt blikk, ingen gjenkjennelse i øynene hans. 174 00:09:58.531 --> 00:10:03.436 Han lukket øynene og gikk tilbake og reagerte ikke. 175 00:10:03.436 --> 00:10:06.505 Greg gjør en rask undersøkelse og ser ingen brukne bein. 176 00:10:06.505 --> 00:10:09.442 beinbrudd, men Jakes hode er fullt av kutt. 177 00:10:09.976 --> 00:10:11.344 Jake, kan du snakke med meg? 178 00:10:11.344 --> 00:10:12.345 Collins vurderer 179 00:10:12.345 --> 00:10:16.515 å bære Jake ut, men vet at det er umulig i dette terrenget. 180 00:10:17.650 --> 00:10:18.150 Mitt neste 181 00:10:18.150 --> 00:10:22.355 ...er om jeg skal gå til leiren... for å gå ned dit og komme tilbake? 182 00:10:22.388 --> 00:10:24.090 Jeg vet at det vil ta meg to timer, 183 00:10:24.090 --> 00:10:26.792 minst. fordi det tok meg en time å komme dit. 184 00:10:27.193 --> 00:10:30.796 Jeg tror ikke det er en god idé. fordi jeg er ikke sikker på 185 00:10:30.796 --> 00:10:35.401 han kommer til å fortsette å puste over lengre tid, langt mindre i to timer. 186 00:10:36.235 --> 00:10:40.706 Så jeg bestemmer meg for å bli hos ham med det jeg har. bli hos ham med det jeg har. 187 00:10:40.906 --> 00:10:43.476 Og det han har, er litt fallskjermtøy... 188 00:10:43.809 --> 00:10:46.412 for å lage et nødly til ham og sønnen. 189 00:10:46.912 --> 00:10:49.749 Så jeg hadde dette med meg som jeg visste jeg kunne dekke oss med. 190 00:10:50.216 --> 00:10:52.551 Jeg følte at han var utenfor klippene godt nok til at 191 00:10:53.619 --> 00:10:56.589 at det var en god måte å tilbringe den første natten med. 192 00:10:56.589 --> 00:10:58.591 og jeg kunne sørge for at han fortsatte å puste. 193 00:10:58.591 --> 00:11:02.795 Collins legger seg for natten ved siden av Jake under fallskjermduken, 194 00:11:03.329 --> 00:11:08.467 deler kroppsvarmen hans og sørger for at at den bevisstløse sønnen fortsetter å puste. 195 00:11:08.934 --> 00:11:12.104 Collins må kjempe mot den iskalde vinden hele natten. 196 00:11:12.571 --> 00:11:16.409 Men i de sene nattetimene blir det enda mer kjølig. 197 00:11:17.076 --> 00:11:19.245 En gang etter midnatt 198 00:11:19.512 --> 00:11:22.415 begynte han å få anfall der han 199 00:11:23.549 --> 00:11:24.383 begynte å 200 00:11:24.483 --> 00:11:28.087 forsvare seg, og Han begynte til og med å sparke med beina. 201 00:11:28.888 --> 00:11:31.390 Anfallene varte bare i et minutt 202 00:11:31.390 --> 00:11:34.326 for så å vare i alt 203 00:11:34.326 --> 00:11:38.531 fra 15 minutter til en halvtime før han fikk et nytt. 204 00:11:38.531 --> 00:11:41.333 Og slik fortsatte det i et par timer, 205 00:11:41.367 --> 00:11:45.204 Jeg vil si at ved tre-fire-tiden om morgenen hadde de sluttet. 206 00:11:45.738 --> 00:11:48.874 Søvn er umulig for Collins. mens han overvåker 207 00:11:48.874 --> 00:11:51.711 Jakes tilstand og ligger ved siden av sønnen. 208 00:11:51.977 --> 00:11:54.080 Han går gjennom redningsmulighetene. 209 00:11:54.780 --> 00:11:57.049 Så jeg tenker frem og tilbake om jeg skal 210 00:11:57.049 --> 00:11:58.150 forlate ham i morgen tidlig 211 00:11:58.150 --> 00:12:02.521 eller om jeg skal bli til jeg vet at jeg må dra. når jeg vet at jeg må dra. 212 00:12:02.521 --> 00:12:06.492 Han hadde ikke sluttet å puste i løpet av natten, så det er 213 00:12:07.293 --> 00:12:10.529 bekrefter for meg at så snart det blir dagslys, kommer jeg til å måtte 214 00:12:10.529 --> 00:12:14.767 må jeg dekke ham til så godt jeg kan Jeg kan og gå og finne hjelp 215 00:12:15.000 --> 00:12:18.738 fordi ingen kommer for ingen kommer til å finne oss der vi er. 216 00:12:21.741 --> 00:12:22.508 Rick bygger en 217 00:12:22.508 --> 00:12:25.277 steinmur for å beskytte Jake fra fallende steinsprut 218 00:12:25.511 --> 00:12:28.748 og dekker til øynene hans for å beskytte ham mot åtselfugler. 219 00:12:29.749 --> 00:12:31.884 Collins har gjort alt han kan. 220 00:12:32.418 --> 00:12:36.222 Nå må han forlate sønnen sin, selv om det bare er midlertidig. 221 00:12:36.622 --> 00:12:44.830 Hvis Jakes liv skal reddes, må han gjøre alt han kan. 222 00:12:46.632 --> 00:12:50.536 Rick Collins jubler over synet av sønnen Jake som tar et dobbeltark. 223 00:12:50.536 --> 00:12:51.337 Pang! 224 00:12:51.337 --> 00:12:55.107 Når scenen snur til skrekk og gru når han ser sønnen falle 225 00:12:55.107 --> 00:12:57.443 hjelpeløst ned i en dyp kløft, 226 00:12:58.711 --> 00:13:01.380 etter å ha vært sammen med en bevisstløs Jake gjennom den kjølige 227 00:13:01.380 --> 00:13:04.750 gjennom den kalde natten i Alaska mens den skadde gutten anfall. 228 00:13:05.384 --> 00:13:07.653 Collins tar den pinefulle avgjørelsen 229 00:13:07.853 --> 00:13:10.623 å forlate sønnen for å hente hjelp. 230 00:13:11.357 --> 00:13:13.793 Som du kan forestille deg, er det en stor avgjørelse 231 00:13:13.793 --> 00:13:18.564 for meg å snu ryggen til ham ham og begynne å gå min vei. 232 00:13:19.632 --> 00:13:21.433 Det var en veldig vanskelig ting å gjøre. 233 00:13:21.433 --> 00:13:23.502 Jeg visste at det var det rette å gjøre. 234 00:13:23.536 --> 00:13:27.039 Jeg var overbevist om at jeg måtte forlate ham, men det tok meg 235 00:13:27.039 --> 00:13:30.810 tror jeg, tre forsøk med å snu meg rundt før 236 00:13:31.243 --> 00:13:34.380 jeg faktisk fikk meg selv til å fortsette å gå bort fra det. 237 00:13:34.547 --> 00:13:37.016 Rick Collins har ikke tid til å se tilbake på Jake. 238 00:13:37.449 --> 00:13:41.854 Han må bevege seg så fort beina hans så fort beina kan bære ham tilbake til romleiren, 239 00:13:42.188 --> 00:13:46.892 og så videre til ATV-ene i et desperat håp om om å finne hjelp til sønnen. 240 00:13:47.626 --> 00:13:50.162 En time senere når han Spike-leiren. 241 00:13:50.663 --> 00:13:54.767 Deretter er det to timer til til ATV-ene. 242 00:13:54.767 --> 00:14:00.539 Men Thor-stien er en sump av gjørme og gjørme. av gjørme og søle, og Collins må vinsje 243 00:14:00.539 --> 00:14:04.543 og vrenge firehjulstrekkeren ut av insektshullene insekthullene når den kjører seg fast. 244 00:14:05.544 --> 00:14:06.812 Og kjørte seg fast 245 00:14:08.013 --> 00:14:09.415 og 12 ganger 246 00:14:09.415 --> 00:14:12.218 sannsynligvis på vei ut der jeg måtte gå av firehjulingen. 247 00:14:12.818 --> 00:14:16.322 Da ser du at vinsjen eller jeg 248 00:14:16.322 --> 00:14:20.793 som drar riggen videre, ved å stå til siden og bruke 249 00:14:20.793 --> 00:14:24.296 både motorkraften og at jeg drar i den for å få den opp av gjørma. for å få den opp av søla. 250 00:14:24.563 --> 00:14:26.966 Til slutt når Collins frem til lastebilen sin. 251 00:14:27.333 --> 00:14:30.603 Han har valget mellom en kort tur til en isolert skogvokterstasjon 252 00:14:30.870 --> 00:14:32.771 eller en lengre tur til et område. 253 00:14:32.771 --> 00:14:35.341 Han husker at han så utleiehytter. 254 00:14:35.341 --> 00:14:40.045 Og jeg bestemte meg for å ta sjansen og valgte det jeg var relativt sikker på. 255 00:14:40.312 --> 00:14:43.549 Det kommer til å være være en eller annen form for kommunikasjon ved en hytte, så 256 00:14:43.549 --> 00:14:49.455 så jeg går i den retningen, bort fra skogvokterstasjonen. skogvokterstasjonen, og etter fem eller seks kilometer 257 00:14:49.688 --> 00:14:54.526 ser vi en hytte lenger fremme og en fritidshytte til venstre. 258 00:14:55.261 --> 00:14:59.531 Jeg kjører inn i hytta og banker på døren. på døren, og noen åpner. 259 00:14:59.531 --> 00:15:00.266 Jeg spør 260 00:15:01.400 --> 00:15:03.969 om han vet hvordan jeg kan komme i 261 00:15:03.969 --> 00:15:08.007 i kontakt med nødetatene og ber om hjelp. 262 00:15:08.374 --> 00:15:12.344 Collins er en barmhjertig samaritan, og kjører ham tilbake til et sted der de har mobildekning. 263 00:15:12.578 --> 00:15:17.816 og ringer en Alaska State Trooper-sentral i Glen Allen i Glen Allen, 160 kilometer unna. 264 00:15:18.417 --> 00:15:22.021 Sentralen setter i gang en kjede av kjede av anrop, og et redningshelikopter 265 00:15:22.021 --> 00:15:23.722 og et redningshelikopter er i luften. 266 00:15:23.722 --> 00:15:29.361 Fra National Guard Air Force-basen i Anchorage basen i Anchorage i mer enn 24 timer. 267 00:15:29.528 --> 00:15:33.165 Jake Collins har ligget bevisstløs etter å ha styrtet utfor et stup. 268 00:15:33.799 --> 00:15:36.502 Nå går faren hans om bord i redningshelikopteret, 269 00:15:36.902 --> 00:15:40.773 og lurer på om de vil finne sønnen igjen før det er 270 00:15:40.773 --> 00:15:45.077 før det er for sent. 271 00:15:45.077 --> 00:15:49.048 I mer enn 30 har Rick Collins tilbakelagt mer enn 30 slitsomme timer 272 00:15:49.048 --> 00:15:52.851 gjørmete stier på jakt etter hjelp til sin bevisstløse sønn. 273 00:15:53.152 --> 00:15:57.523 Nå har redningsaksjonen blitt taktisk. når de flyr tilbake med helikopter i sterk vind 274 00:15:57.723 --> 00:16:01.560 for å prøve å lokalisere juvet der den falne Jake Collins ligger. 275 00:16:01.860 --> 00:16:06.799 De ga meg et laserlys og ba meg peke 276 00:16:06.832 --> 00:16:10.869 mot juvet, som jeg gjenkjente som mye mer enn det. 277 00:16:11.303 --> 00:16:14.740 Terrenget rundt Jake er for tøft for en kabelredning. 278 00:16:15.407 --> 00:16:17.843 Så Rick Collins og det to mann store redningsteamet 279 00:16:18.143 --> 00:16:21.947 må hoppe ut av helikopteret og nå Jake til fots. 280 00:16:22.414 --> 00:16:23.449 Så de... 281 00:16:23.549 --> 00:16:27.786 bestemte seg da for at de to parahopperne og jeg selv 282 00:16:27.786 --> 00:16:32.358 måtte komme oss ut av helikopteret og gå tilbake til der han var 283 00:16:34.026 --> 00:16:35.294 og bære ham ut 284 00:16:35.294 --> 00:16:38.664 til et sted hvor han kunne hentes opp av kabelen. 285 00:16:38.664 --> 00:16:39.498 Heis. 286 00:16:39.732 --> 00:16:42.167 Collins er bekymret for at en kritisk time nå har 287 00:16:42.167 --> 00:16:44.236 blitt lagt til redningsarbeidet for sønnen. 288 00:16:45.204 --> 00:16:47.806 Collins presser seg oppover så fort han kan, 289 00:16:48.907 --> 00:16:53.078 men heldigvis har en av para-hopperne han har med seg sammen med ham, Red Reddington, 290 00:16:53.345 --> 00:16:56.982 i full fart og løper om kapp med Collins opp bakken. 291 00:16:57.082 --> 00:16:59.418 Jeg tror jeg hører ham. Over toppen. 292 00:16:59.518 --> 00:17:00.586 Det var Red. 293 00:17:00.586 --> 00:17:03.355 Tok av i ledelsen og 294 00:17:03.355 --> 00:17:04.390 og kom seg opp. 295 00:17:04.390 --> 00:17:06.592 Han var den første som nådde Jake. 296 00:17:06.592 --> 00:17:10.763 Og jeg hørte ham puste mot presenningen. faktisk før 297 00:17:10.963 --> 00:17:12.998 han kom dit du kunne se ham. Jake? 298 00:17:14.266 --> 00:17:16.602 Jake, kan du høre meg? Jake. 299 00:17:16.602 --> 00:17:21.273 Så jeg kom nok opp til ham 15 minutter eller så etter at han kom til ham, 300 00:17:21.540 --> 00:17:27.212 og han var fortsatt i ferd med med å rive av en presenning og 301 00:17:28.981 --> 00:17:31.683 evaluere tilstanden hans da vi kom dit. 302 00:17:31.683 --> 00:17:34.053 Men jeg vet at han fortsatt er i live. 303 00:17:34.653 --> 00:17:38.190 så det var en stor lettelse å høre at han var i live. 304 00:17:38.190 --> 00:17:41.727 Og da jeg kom opp dit, satte jeg meg ned ved Jake 305 00:17:41.760 --> 00:17:44.763 mens de jobbet med ham og sa at jeg var glad for at han holdt ut. 306 00:17:45.230 --> 00:17:47.666 COLLINS Ordene hans er for en bevisstløs. 307 00:17:47.666 --> 00:17:50.702 Jake Den unge mannen føles kald å ta på, 308 00:17:50.936 --> 00:17:53.405 han puster tungt og pulsen er svak. 309 00:17:53.705 --> 00:17:55.808 Likevel er han i live. 310 00:17:55.808 --> 00:18:00.345 De tre mennene plasserer ham på en seilduk og begynner å løpe nedover skråningen 311 00:18:00.612 --> 00:18:04.383 tilbake til der helikopteret kan nå dem. 312 00:18:04.383 --> 00:18:06.385 Anchorage, Lifeline 44. 313 00:18:06.385 --> 00:18:07.653 Kay 32. 314 00:18:07.653 --> 00:18:09.021 Vi er klare for kabel, takk. 315 00:18:09.021 --> 00:18:09.688 Senk 316 00:18:11.757 --> 00:18:14.526 Yates Full gass til Providence Medical Center 317 00:18:14.593 --> 00:18:19.398 i Anchorage. 318 00:18:19.398 --> 00:18:23.435 Jake er så vidt i live og han har falt i koma. 319 00:18:24.403 --> 00:18:25.237 Det ser ikke bra ut. 320 00:18:25.237 --> 00:18:30.809 Det ser ikke bra ut. 321 00:18:30.809 --> 00:18:31.944 Men så... 322 00:18:31.944 --> 00:18:34.580 20 dager etter at Jake Collins falt, 323 00:18:35.280 --> 00:18:37.483 et mirakel, våkner han opp, 324 00:18:37.749 --> 00:18:40.686 åpner øynene og sier to ord. 325 00:18:41.286 --> 00:18:42.421 Hallo? 326 00:18:42.421 --> 00:18:46.291 Og mamma, Jeg visste ikke at jeg var på sykehuset. 327 00:18:46.291 --> 00:18:48.460 Jeg visste ikke hvor jeg var. 328 00:18:48.460 --> 00:18:51.797 Og... 329 00:18:51.797 --> 00:18:56.735 Jeg vet ikke om det var normalt eller forventet, 330 00:18:57.936 --> 00:19:03.142 men sansene mine ser ikke ut til å være i stand til å være våkne samtidig. 331 00:19:03.542 --> 00:19:05.444 Jeg har noen uklare minner. 332 00:19:05.444 --> 00:19:08.380 Jeg kan ikke se noe, men jeg kan høre folk snakke til meg, 333 00:19:09.515 --> 00:19:11.283 så jeg vet ikke om øynene mine var lukket. 334 00:19:11.283 --> 00:19:14.753 Kanskje synssansen min bare ikke fungerte ennå. 335 00:19:14.753 --> 00:19:16.021 Jeg vet ikke. Jeg hadde en traumatisk hjerneskade. 336 00:19:16.388 --> 00:19:19.591 Jeg hadde en traumatisk hjerneskade etter ulykken. 337 00:19:19.591 --> 00:19:21.927 Og den delen av hjernen min som var 338 00:19:22.761 --> 00:19:25.230 mest påvirket var ikke 339 00:19:26.431 --> 00:19:29.368 det jeg kalte som den akademiske siden av hjernen min. 340 00:19:29.368 --> 00:19:32.971 Det var den motoriske delen av hjernen. Jeg kunne ikke stå 341 00:19:33.138 --> 00:19:35.240 fordi jeg ikke kunne kommunisere så godt. 342 00:19:35.240 --> 00:19:35.941 Det var 343 00:19:38.277 --> 00:19:39.912 det var som å være en baby på nytt. 344 00:19:39.912 --> 00:19:43.048 Jeg var helt hjelpeløs. Jeg måtte lære meg 345 00:19:43.048 --> 00:19:46.351 alle funksjonene for å være et selvopprettholdende individ. 346 00:19:46.652 --> 00:19:50.656 Og legene sier til Jake at det vil ta mer enn ti år vil ta mer enn ti år, 347 00:19:51.123 --> 00:19:53.358 men nå har det bare gått seks år. 348 00:19:53.358 --> 00:19:56.061 Han er gift, har familie og er lærer 349 00:19:56.061 --> 00:19:58.063 i hjembyen Wasilla i Alaska. 350 00:19:59.565 --> 00:20:01.800 Han husker lite av hendelsen. 351 00:20:02.601 --> 00:20:05.103 Jake fortsetter å jakte, og han og faren hans har 352 00:20:05.103 --> 00:20:07.873 faren hans har vendt tilbake til ulykkesstedet. 353 00:20:08.307 --> 00:20:11.910 Unnskyldningen for at jeg ville dra tilbake var for å finne riflen min. 354 00:20:12.611 --> 00:20:16.515 Men jeg ville virkelig dra tilbake bare fordi jeg følte at jeg ikke hadde 355 00:20:17.683 --> 00:20:19.718 ikke hadde fullført den jaktturen. 356 00:20:20.252 --> 00:20:22.854 Det var mye emosjonell helbredelse for meg og faren min 357 00:20:24.122 --> 00:20:27.793 å være tilbake på samme sted for meg, å kunne gjenerobre 358 00:20:27.793 --> 00:20:32.064 nøyaktig hvor det var, for minnene mine minnene mine om stedet var ikke så gode. 359 00:20:32.664 --> 00:20:35.667 Jeg ble ganske emosjonell av å gå tilbake til stedet 360 00:20:35.901 --> 00:20:38.971 og, du vet, brakte tilbake ubehagelige minner for... 361 00:20:38.971 --> 00:20:40.105 Ja, for meg å være der. 362 00:20:40.105 --> 00:20:42.441 Men samtidig 363 00:20:42.441 --> 00:20:45.544 tror jeg det var bra for Jake å se stedet. 364 00:20:45.544 --> 00:20:48.714 å se stedet, 365 00:20:48.714 --> 00:20:50.582 for å få en slags avslutning på det, 366 00:20:50.582 --> 00:20:52.651 å si at dette er noe som skjedde, 367 00:20:53.652 --> 00:20:56.488 hendelsene er over. og jeg går videre med livet mitt. 368 00:20:56.488 --> 00:20:58.223 Ting er i ferd med å bli bedre. 369 00:20:58.223 --> 00:21:02.661 Jake Collins vet godt at han skylder faren sitt livet. 370 00:21:03.362 --> 00:21:06.465 Jeg tror min reaksjon på faren min er 371 00:21:07.032 --> 00:21:14.406 takknemlighet. 372 00:21:14.406 --> 00:21:14.940 Jeg tror 373 00:21:20.145 --> 00:21:22.281 ...at jeg er... 374 00:21:22.581 --> 00:21:25.917 takknemlig overfor faren min for at jeg er her. og jeg er takknemlig overfor familien min 375 00:21:27.185 --> 00:21:29.588 for all støtten de har gitt meg, slik at jeg kan være 376 00:21:30.789 --> 00:21:33.358 for at jeg har den livskvaliteten 377 00:21:33.358 --> 00:21:42.134 som jeg har nå.