WEBVTT

1
00:00:03.603 --> 00:00:06.940
Den nådeløse villskapen

2
00:00:07.273 --> 00:00:10.276
det hjerteløse virker

3
00:00:10.443 --> 00:00:12.345
når naturen slipper henne løs.

4
00:00:12.345 --> 00:00:13.246
Kult.

5
00:00:13.780 --> 00:00:15.882
Kan du unnslippe?

6
00:00:16.182 --> 00:00:19.119
Kunne du overlevd?

7
00:00:19.119 --> 00:00:20.787
Dette er sanne historier

8
00:00:20.787 --> 00:00:23.656
om friluftsmennesker som konfronteres med døden.

9
00:00:24.424 --> 00:00:27.727
Bevæpnet med rått mot og en vilje til å leve,

10
00:00:28.561 --> 00:00:30.630
er det de som overvinner oddsen

11
00:00:32.132 --> 00:00:34.467
og kommer tilbake fra sin egen kamp

12
00:00:34.567 --> 00:00:37.037
for å overleve.

13
00:00:39.305 --> 00:00:40.440
Bestevenner

14
00:00:40.440 --> 00:00:44.010
ute på fisketur, og så skjer katastrofen.

15
00:00:44.444 --> 00:00:46.413
Min også. Snart.

16
00:00:46.579 --> 00:00:48.281
Jeg må av.
Denne greia går ned.

17
00:00:48.281 --> 00:00:50.250
Den stuper ned i et vannfylt helvete.

18
00:00:50.250 --> 00:00:52.252
Det er intenst kaldt.

19
00:00:52.252 --> 00:00:54.521
De trosset to dager i iskaldt vann.

20
00:00:54.721 --> 00:00:56.990
Det burde drepe dem på noen timer.

21
00:00:56.990 --> 00:00:58.525
Vi må komme oss et sted.

22
00:00:58.525 --> 00:01:02.095
Hypotermi kommer til å drepe dere begge.

23
00:01:02.095 --> 00:01:04.064
Når kroppstemperaturen stuper.

24
00:01:04.064 --> 00:01:06.132
De står overfor den ultimate avgjørelsen.

25
00:01:06.132 --> 00:01:07.033
Kyss huden din.

26
00:01:07.801 --> 00:01:09.936
Dette var nok den vanskeligste avgjørelsen
jeg noensinne hadde tatt

27
00:01:09.936 --> 00:01:13.306
i hele mitt liv.

28
00:01:13.306 --> 00:01:15.842
Kanskje jeg kan
å ta igjen litt rødfisk.

29
00:01:16.976 --> 00:01:20.880
Den andre dagen våren 2012.

30
00:01:21.848 --> 00:01:24.484
bestevennene Ed Cohen og Ken Henderson

31
00:01:24.818 --> 00:01:29.022
ut på to dagers fiske i Texas
for å fiske på Ken Sport Fisher, og

32
00:01:29.956 --> 00:01:32.826
Vennskapet og livsviljen deres
skal snart bli satt på prøve

33
00:01:33.026 --> 00:01:36.729
av en katastrofe og tragedie.

34
00:01:37.130 --> 00:01:39.966
Ed var den beste vennen
du noensinne kunne ha.

35
00:01:40.867 --> 00:01:45.138
Kona mi kalte ham alltid bror,
ektemann, vet du, fordi hun har kjent ham

36
00:01:45.138 --> 00:01:49.509
Hun har kjent ham i omtrent 15 år nå.
15 år nå, like lenge som hun har kjent meg.

37
00:01:50.243 --> 00:01:53.646
Det spilte ingen rolle om de var på jakt,
fisket, var på ferie,

38
00:01:54.981 --> 00:01:57.951
bare de satte seg på motorsykkelen
og kjørte av gårde.

39
00:01:58.218 --> 00:01:59.886
De var uatskillelige.

40
00:01:59.886 --> 00:02:02.722
Vi dro på jaktturer til Sør-Texas,

41
00:02:02.822 --> 00:02:07.794
fisket i en innsjø med kildevann,
og fanget tonnevis av storabbor.

42
00:02:07.794 --> 00:02:09.996
Bare fang og slipp.
Vi hadde det bare kjempegøy.

43
00:02:10.997 --> 00:02:13.032
Vi har jaktet på værer sammen.

44
00:02:13.032 --> 00:02:15.635
Han er en ganske god skytter, synes jeg.

45
00:02:15.635 --> 00:02:18.338
Han drepte faktisk bakenden hans
med en 45 mm automatpistol.

46
00:02:19.806 --> 00:02:23.076
I dag planla de en kurs
til en av favorittfiskeplassene deres,

47
00:02:23.443 --> 00:02:25.545
oljeriggene utenfor Matagorda i Texas.

48
00:02:31.618 --> 00:02:33.987
Ken har nettopp kjøpt en 30 fots Sport Fisher.

49
00:02:35.021 --> 00:02:38.358
Selv om båtene er brukte, er Ken instruktør i båtsikkerhet.
sikkerhetsinstruktør,

50
00:02:38.725 --> 00:02:41.928
ekspert på
og dykkermester, så han har sørget for at båten er i god stand,

51
00:02:42.629 --> 00:02:46.299
så han har forsikret seg om at båten er i god stand
og fullt utstyrt.

52
00:02:47.133 --> 00:02:48.501
Fungerer alt som det skal?

53
00:02:48.501 --> 00:02:50.803
Den hadde et helt nytt ikon,
Marineradio i den.

54
00:02:50.803 --> 00:02:54.541
Det ypperste av det ypperste, reef marine radio side
skanne ekkolodd

55
00:02:54.541 --> 00:02:57.777
med GPS.

56
00:02:57.777 --> 00:03:00.180
Gikk ut og kjøpte
litt ekstra sikkerhetsutstyr om bord

57
00:03:00.180 --> 00:03:01.581
fem ekstra redningsvester.

58
00:03:01.581 --> 00:03:04.184
I tillegg til de syv vi allerede hadde om bord.

59
00:03:04.551 --> 00:03:06.486
Hadde nødbluss, sjøkart.

60
00:03:08.221 --> 00:03:08.788
Alt sammen.

61
00:03:08.788 --> 00:03:10.990
Blåsebelger, fløyter og lys.

62
00:03:11.291 --> 00:03:14.194
Alt i en 50-kalibers ammunisjonshette

63
00:03:14.661 --> 00:03:17.530
som jeg oppbevarte
bak i båten.

64
00:03:17.530 --> 00:03:18.865
Og den var vanntett.

65
00:03:18.865 --> 00:03:23.236
Og hvis noe skulle skje,
ville den flyte.

66
00:03:23.369 --> 00:03:25.638
Jeg følte meg forberedt på alt.

67
00:03:25.638 --> 00:03:28.141
De dro sørover kl. 07.30 om morgenen,

68
00:03:28.675 --> 00:03:30.944
med kurs for olje- og gassriggene i Gulfen.

69
00:03:32.712 --> 00:03:34.447
Vi var begge som barn den morgenen.

70
00:03:34.447 --> 00:03:35.982
Vi var spente,
Vi gjorde oss klare til å dra på fisketur.

71
00:03:35.982 --> 00:03:38.785
For første gang
siden desember hadde det gått fire måneder

72
00:03:38.785 --> 00:03:40.954
siden vi har kunnet dra på fisketur
på grunn av været.

73
00:03:40.954 --> 00:03:42.956
Jeg ringte kona mi, Sandy.
og fortalte henne det,

74
00:03:42.956 --> 00:03:44.857
Jeg sa: "Hør her,
at vi skal dra litt lenger ut.

75
00:03:44.857 --> 00:03:47.760
Jeg vil ikke ha mobildekning der ute,
men jeg må ringe når jeg kommer

76
00:03:47.760 --> 00:03:48.394
i sesongen.

77
00:03:50.029 --> 00:03:51.397
Vi hadde det veldig travelt.

78
00:03:51.397 --> 00:03:55.068
Det viktigste for oss var bare å være der ute
og henge sammen og snakke.

79
00:03:55.535 --> 00:03:56.936
Vi har 70 fot vann.

80
00:03:56.936 --> 00:03:58.371
Dette burde være bra.

81
00:03:58.571 --> 00:04:02.909
De finner et sannsynlig sted på
på en øde plattform og kaster ut snøret.

82
00:04:03.376 --> 00:04:05.378
Som vi gjorde sist.

83
00:04:05.378 --> 00:04:08.081
Den er trukket ut herfra. Treerne er fulle.

84
00:04:08.081 --> 00:04:11.351
Plutselig ser de at noe har gått
alvorlig galt.

85
00:04:12.685 --> 00:04:13.152
I baugen.

86
00:04:13.152 --> 00:04:14.153
Og han så på baksiden.

87
00:04:14.153 --> 00:04:16.189
Han sier: "Hei,
"Jeg tror vi skal slå på lensefolkene.

88
00:04:17.156 --> 00:04:17.857
Jeg sa: "Hva mener du?

89
00:04:17.857 --> 00:04:20.793
Jeg så bakover og tenkte: "Herregud.

90
00:04:20.793 --> 00:04:23.129
Av en eller annen grunn tar de inn vann.

91
00:04:23.129 --> 00:04:25.798
og lensepumpene klarer ikke å håndtere denne
den plutselige oversvømmelsen.

92
00:04:25.832 --> 00:04:27.800
Vi må komme oss vekk herfra.

93
00:04:28.201 --> 00:04:29.469
Greit, kom igjen.

94
00:04:29.602 --> 00:04:33.806
Ken er tidligere politimann
og begge er marineveteraner.

95
00:04:34.340 --> 00:04:36.843
De er vant til å møte
nødsituasjoner.

96
00:04:37.343 --> 00:04:41.447
Og dette er nå en alvorlig
nødsituasjon med vann på vei inn.

97
00:04:42.448 --> 00:04:43.816
Vi må gå inn.

98
00:04:43.816 --> 00:04:46.286
Jeg sa at vi må få båten i gang.
og se om vi kan få litt

99
00:04:46.753 --> 00:04:47.954
litt hydraulisk handling.

100
00:04:47.954 --> 00:04:51.524
Vi skal få vannet
tilbake på denne båten.

101
00:04:51.524 --> 00:04:56.763
Vi kom omtrent 100 meter fra riggen vi var bundet til.
og en av motorene døde.

102
00:04:57.497 --> 00:04:59.632
Ser ut til at vi må
må leve på én motor.

103
00:04:59.632 --> 00:05:00.233
Jeg reparerer dem.

104
00:05:00.233 --> 00:05:00.633
Jeg fikser dem.

105
00:05:00.633 --> 00:05:04.237
Sett i gang og send ut et mayday
og vi beveger oss fortsatt.

106
00:05:04.270 --> 00:05:07.273
Kens båt er i ferd med å synke
med hundrevis av liter

107
00:05:07.273 --> 00:05:10.310
sjøvann i skroget
og mer strømmer inn.

108
00:05:10.643 --> 00:05:14.547
Så dør den andre motoren,
og etterlater dem døde i vannet.

109
00:05:15.114 --> 00:05:17.650
Jeg ringte 911 på mobilen.

110
00:05:18.217 --> 00:05:20.553
Jeg fikk ikke dekning.

111
00:05:20.553 --> 00:05:21.654
For langt ute.

112
00:05:21.654 --> 00:05:23.156
Plukket opp marineradioen.

113
00:05:23.156 --> 00:05:25.625
Mayday, mayday, mayday, mayday, mayday.

114
00:05:25.625 --> 00:05:29.495
Og jeg fikk ikke noe svar, for alt jeg
...var å si hvor vi befant oss...

115
00:05:29.996 --> 00:05:33.266
og, du vet, helt til et spesielt nødfartøy
fartøy på vei ned.

116
00:05:34.167 --> 00:05:39.872
Ken Henderson
og Ed Cole synker raskt.

117
00:05:45.211 --> 00:05:46.879
Marine 60

118
00:05:46.879 --> 00:05:51.751
og offshore-katastrofe etterlater
etterlater fiskekompisene Ken Henderson og Ed Cohen

119
00:05:52.051 --> 00:05:55.521
i det som skulle bli en episk kamp for overlevelse.
en episk kamp for å overleve.

120
00:05:55.855 --> 00:05:58.191
Jeg sa: Ta ut redningsvestene.

121
00:05:58.191 --> 00:06:00.226
Jeg satte den på spennen en gang.

122
00:06:00.560 --> 00:06:01.894
Jeg et fartøy.

123
00:06:01.894 --> 00:06:05.131
Jeg er på vei ned, og jeg roper fortsatt
og roper på radioen etter hjelp.

124
00:06:05.131 --> 00:06:07.433
Broren min. De går ned.

125
00:06:07.433 --> 00:06:09.635
Båten krenger kraftig til styrbord

126
00:06:09.902 --> 00:06:11.938
og vannet strømmer over akterspeilet.

127
00:06:12.939 --> 00:06:14.307
Og Ted sa: "Vi må dra.

128
00:06:14.307 --> 00:06:15.308
Vi må komme oss av. Denne greia...

129
00:06:15.308 --> 00:06:15.775
Den synker.

130
00:06:15.775 --> 00:06:19.846
Den kommer til å velte. Kom igjen.

131
00:06:21.180 --> 00:06:22.582
Gå og hent vannet, sa jeg.

132
00:06:22.582 --> 00:06:25.952
Så han hoppet inn.

133
00:06:26.152 --> 00:06:28.688
Jeg sto på førersetet.

134
00:06:29.255 --> 00:06:32.191
Jeg slapp taket. Og akkurat da jeg slapp taket

135
00:06:32.191 --> 00:06:35.461
...båten voldsomt opp...
rett opp og kastet meg av.

136
00:06:37.730 --> 00:06:39.365
Hele greia.

137
00:06:40.266 --> 00:06:41.401
Du vet...

138
00:06:41.401 --> 00:06:42.301
Du har rett.

139
00:06:43.202 --> 00:06:46.739
Båten bare falt rett ned.

140
00:06:46.739 --> 00:06:48.941
Det var omtrent to meter
meter av baugen stakk ut.

141
00:06:49.709 --> 00:06:51.778
Og vi så begge
forbløffet på hverandre.

142
00:06:51.811 --> 00:06:55.715
Hva var det som skjedde?

143
00:06:55.715 --> 00:06:58.751
Denne båten
bare sank under oss på fem minutter.

144
00:06:58.751 --> 00:06:59.419
Fra første gang

145
00:06:59.419 --> 00:07:02.522
jeg så på klokka til vi var i vannet
i vannet var mindre enn fem minutter.

146
00:07:02.822 --> 00:07:07.794
Vi hadde ikke tid til å reagere
siden vannet faktisk hadde sjøflekker

147
00:07:07.794 --> 00:07:10.096
og det var veldig kaldt.

148
00:07:11.431 --> 00:07:14.133
Kens instinkter sier ham at den forlatte riggen er deres beste sjanse til å være i sikkerhet.

149
00:07:14.333 --> 00:07:18.137
at den forlatte riggen er deres beste sjanse til å finne en trygg havn.

150
00:07:18.704 --> 00:07:21.707
Jeg begynte å svømme og så meg tilbake.
og det ville ikke ta slutt, ville ikke komme inn.

151
00:07:21.707 --> 00:07:23.776
Jeg var omtrent 100 meter fra ham.

152
00:07:23.776 --> 00:07:26.245
Og jeg tenkte..,
"Nei, jeg gjør det ikke. Jeg drar ikke. Hvis han er på.

153
00:07:27.980 --> 00:07:29.515
Det livsviktige nødutstyret

154
00:07:29.515 --> 00:07:32.218
som Ken så samvittighetsfullt hadde pakket om bord i båten.
på båten,

155
00:07:32.552 --> 00:07:36.122
er nå fanget inne i den
og utenfor deres rekkevidde.

156
00:07:36.456 --> 00:07:38.591
Da den sank,
tok den alt med seg.

157
00:07:38.591 --> 00:07:41.961
Da båten snudde
opp, fløt alt opp inne i hytta.

158
00:07:42.395 --> 00:07:45.064
Så vi hadde ikke nødblussene våre.

159
00:07:45.064 --> 00:07:48.067
Vi hadde ikke fløytene våre, hornene våre..,
lommelyktene våre.

160
00:07:48.134 --> 00:07:51.270
Det var alt vi trengte
for å bli reddet.

161
00:07:51.270 --> 00:07:54.941
På drift i et fiendtlig hav
hadde kanonene bare redningsvester

162
00:07:54.941 --> 00:07:58.010
redningsvester og en halvfull flaske cola light.
cola.

163
00:07:58.945 --> 00:08:01.314
Den ubarmhjertige strømmen
feier dem bort

164
00:08:01.314 --> 00:08:03.282
fra oljeriggen

165
00:08:04.784 --> 00:08:07.620
som en dykkermester
som er opplært i overlevelsesteknikker.

166
00:08:07.987 --> 00:08:11.491
Ken spenner seg fast til Ed
og gir dem flere redningsvester

167
00:08:11.491 --> 00:08:13.559
redningsvester på dem for å øke flyteevnen.

168
00:08:14.627 --> 00:08:17.463
Jeg tar den over hodet hans og legger den utenpå den andre.
og la den over den andre.

169
00:08:17.463 --> 00:08:19.732
Jeg sa: "Er det bedre
å holde hodet opp av vannet

170
00:08:22.101 --> 00:08:23.002
for at du skal føle deg bedre?

171
00:08:23.002 --> 00:08:24.303
Mye bedre. Det er mye bedre.

172
00:08:24.303 --> 00:08:27.773
De er potensielt bare timer unna
fra bevisstløshet og død

173
00:08:28.074 --> 00:08:30.276
i det iskalde vannet i Gulfen

174
00:08:30.276 --> 00:08:33.980
når de ser et glimt av håp
i form av en annen oljerigg.

175
00:08:33.980 --> 00:08:38.251
I det fjerne,
vil Ken at de skal svømme mot riggen.

176
00:08:39.051 --> 00:08:41.020
Det sier han, nei, nei,
Jeg tror vi må spare på kreftene.

177
00:08:41.020 --> 00:08:42.622
Jeg sa: "Vi må komme oss et sted.

178
00:08:42.622 --> 00:08:45.658
Hypotermi kommer til å drepe
både deg og meg, sa han.

179
00:08:45.658 --> 00:08:47.927
Nå kommer det noen langs den lille..,
...du vet. Ok, sa jeg.

180
00:08:48.261 --> 00:08:50.229
Greit, Wayne, ta den.

181
00:08:54.433 --> 00:08:56.869
Det har nå gått seks timer i vannet.

182
00:08:57.036 --> 00:09:00.139
og natten nærmer seg.

183
00:09:01.507 --> 00:09:05.711
Mennene begynner å frykte for sin overlevelse,
men det finnes en kilde til håp.

184
00:09:06.445 --> 00:09:10.283
Kens kone, Sandy, er 911-sentraloperatør.

185
00:09:10.283 --> 00:09:12.485
Han er sikker på at hun vil gripe inn.

186
00:09:13.252 --> 00:09:15.655
Jeg ble sint til slutt fordi jeg ikke hadde hørt fra ham.

187
00:09:15.655 --> 00:09:18.524
fordi jeg ikke hadde hørt fra ham.
og det var veldig uvanlig.

188
00:09:19.125 --> 00:09:21.561
Jeg satt nok oppe
til kl. 01.00 om natten

189
00:09:21.894 --> 00:09:23.362
og ventet på at telefonen skulle ringe.

190
00:09:23.362 --> 00:09:25.932
Og det gjorde den selvfølgelig aldri.

191
00:09:25.932 --> 00:09:27.967
Den iskalde marsnatten fortsetter.

192
00:09:28.334 --> 00:09:31.137
og de to vennene
har bare varmen fra ord.

193
00:09:31.604 --> 00:09:32.838
Vi snakket sammen i løpet av natten.

194
00:09:32.838 --> 00:09:34.941
Vi snakket om mange ting.
Vi snakket om familie.

195
00:09:34.974 --> 00:09:36.676
Vi snakket om
hvor høyt vi elsket hverandre.

196
00:09:37.710 --> 00:09:39.912
Vi ba sammen.

197
00:09:39.912 --> 00:09:40.413
Vi ba.

198
00:09:40.413 --> 00:09:43.683
Vi stakk hodene sammen
og ba i stillhet.

199
00:09:43.683 --> 00:09:47.720
Og jeg begynte med å be om

200
00:09:49.155 --> 00:09:51.424
redning.

201
00:09:51.557 --> 00:09:54.927
Jeg ba til og med om at en delfin skulle komme forbi
og gi meg skyss til en rigg eller noe sånt.

202
00:09:55.394 --> 00:09:58.831
Det eneste han sa, var..,
Jeg vil bare hjem og kysse ungene mine.

203
00:09:58.831 --> 00:10:00.933
Jeg vil bare hjem
og kysse ungene mine.

204
00:10:01.100 --> 00:10:03.903
Tretthet
og hypotermi krever sin tributt,

205
00:10:04.704 --> 00:10:06.872
men de finner en måte å få litt varme på.

206
00:10:07.039 --> 00:10:10.042
og hvile.

207
00:10:11.711 --> 00:10:14.246
I løpet av natten
byttet vi på å ta tak i hverandre

208
00:10:14.246 --> 00:10:17.850
hverandre i redningsvestene og dyttet
og trakk hverandre opp på toppen av oss.

209
00:10:18.150 --> 00:10:21.087
Og så viklet vi beina rundt den.
og på en måte få litt

210
00:10:21.087 --> 00:10:23.956
selv om det er så mange redningsvester mellom oss.
mellom oss, kan vi få litt

211
00:10:24.390 --> 00:10:27.093
litt strålende kroppsvarme
og dele den litt.

212
00:10:27.593 --> 00:10:39.472
Den eneste gangen du virkelig kan sove, er
når du ligger oppå den andre personen.

213
00:10:39.472 --> 00:10:42.775
Neste morgen kan du til og med jobbe opp
en boks, til og med en splitt.

214
00:10:42.775 --> 00:10:44.443
Det begynte å bli vanskelig å snakke.

215
00:10:44.443 --> 00:10:47.380
Begge kjevene våre var såre av tennene,
skravling

216
00:10:47.913 --> 00:10:51.617
og vi hadde vondt i musklene
av å skjelve voldsomt av kulden.

217
00:10:55.588 --> 00:10:58.557
Uten
mat eller ferskvann i nesten 20 timer.

218
00:10:58.991 --> 00:11:03.129
De kan bare ta noen slurker av colaen.

219
00:11:07.333 --> 00:11:10.202
Nå er det tegn på fremskreden hypotermi,

220
00:11:10.670 --> 00:11:13.639
Den begynner å hallusinere.

221
00:11:13.639 --> 00:11:17.076
Jeg så bort på ham, og han tok fram en stor lighter.
lighter og sa: "Hva gjør du?

222
00:11:17.576 --> 00:11:20.479
Et lys, et signalbluss eller noe
noe så normalt som en sigarett.

223
00:11:20.913 --> 00:11:24.216
Han sa: "Jeg har en tørr sigarett, og der var han.
der var han, rett i munnen min.

224
00:11:24.917 --> 00:11:26.786
Jeg sa: "Bror,
"Du har ingen sigarett i munnen.

225
00:11:26.786 --> 00:11:28.120
Han strakte seg opp og tok den.

226
00:11:28.120 --> 00:11:30.956
Og du kan se skuffelsen
rulle over ansiktet hans, for han bare..,

227
00:11:30.956 --> 00:11:33.359
Jøss, jeg løsner.

228
00:11:35.961 --> 00:11:36.662
De to mennenes

229
00:11:36.662 --> 00:11:39.665
plager strekker seg
utover ettermiddagen den andre dagen,

230
00:11:40.132 --> 00:11:44.770
og etter 24 timer i sjøen
begynner Ken også å hallusinere.

231
00:11:46.205 --> 00:11:47.673
Ken og Ed

232
00:11:47.673 --> 00:11:50.676
synker raskt inn i delirium, fortvilelse

233
00:11:50.876 --> 00:11:54.146
og en sikker død.

234
00:11:55.247 --> 00:11:58.617
Jeg er bare 16 år. Jeg ble åtte.

235
00:11:58.617 --> 00:12:00.486
For 27 timer siden.

236
00:12:00.486 --> 00:12:03.422
Ken Henderson og Ed Cohen scoret
fiskebåt

237
00:12:03.789 --> 00:12:06.325
gled under vannet i Texas-gulfen.

238
00:12:07.293 --> 00:12:11.363
Havtemperaturen drar dem
nådeløst mot hypotermi.

239
00:12:12.131 --> 00:12:14.300
Så kommer et glimt av håp.

240
00:12:14.300 --> 00:12:16.869
Et helikopter passerer over dem.

241
00:12:16.869 --> 00:12:19.872
Det er på vei mot en gassplattform
bare noen kilometer unna.

242
00:12:20.106 --> 00:12:23.909
Det gikk opp for meg at vi drev rundt.
ved riggen i et hjørne.

243
00:12:23.909 --> 00:12:26.078
Og hvis vi svømte mot strømmen,

244
00:12:26.078 --> 00:12:29.582
kunne vi kanskje, du vet,
la strømmen slynge oss inn i riggen.

245
00:12:29.815 --> 00:12:33.486
Obersten, Ken, oppmuntrer
sin venn til å svømme mot riggen,

246
00:12:33.886 --> 00:12:37.323
men Eds kropp svikter.

247
00:12:37.690 --> 00:12:41.160
Han mumlet og ristet.
og vi hadde hatt en samtale.

248
00:12:41.160 --> 00:12:45.464
Han lukket øynene.
og jeg ristet ham, og han våknet.

249
00:12:45.464 --> 00:12:46.966
Jøss, jeg lytter. Jeg lytter.

250
00:12:48.634 --> 00:12:51.137
Ken føler
at det er viktig at de svømmer til riggen.

251
00:12:51.537 --> 00:12:54.974
Ed, som nå er kritisk
kritisk nedkjølt, har ikke krefter til å svømme til riggen.

252
00:12:55.975 --> 00:12:58.811
til å løsne båndet

253
00:12:59.011 --> 00:13:01.647
som binder dem sammen.

254
00:13:03.415 --> 00:13:05.618
Jeg sa: "Du må hjelpe meg.
her.

255
00:13:05.618 --> 00:13:07.486
Han sier: "Jeg kan ikke. Jeg kan bare ikke.

256
00:13:07.486 --> 00:13:08.587
Jeg kan ikke gjøre det lenger.

257
00:13:08.587 --> 00:13:10.256
Jeg klarer bare ikke å bevege meg.

258
00:13:10.256 --> 00:13:11.824
Jeg kan ikke gjøre noe som helst.

259
00:13:11.824 --> 00:13:14.093
Ken vil ikke forlate vennen sin,

260
00:13:14.693 --> 00:13:17.129
men han tar den ultimate overlevelses
overlevelsesbeslutningen.

261
00:13:18.430 --> 00:13:19.632
Og jeg sa: "Greit.

262
00:13:19.632 --> 00:13:21.200
Jeg sa: "Hør her, sånn er det.

263
00:13:21.200 --> 00:13:22.635
Jeg sa at jeg må hente hjelp.

264
00:13:22.635 --> 00:13:24.937
Jeg må prøve å få til den riggen.

265
00:13:24.937 --> 00:13:28.541
Og jeg kjempet med den avgjørelsen

266
00:13:29.008 --> 00:13:31.210
og tenkte innvendig, du vet,

267
00:13:32.378 --> 00:13:35.147
vel,
hvis jeg bommer på riggen, dør jeg her ute...

268
00:13:35.447 --> 00:13:38.751
eller om jeg klarer riggen,
får jeg i det minste litt hjelp.

269
00:13:39.752 --> 00:13:41.320
Og han sa: "Jeg forstår.

270
00:13:41.320 --> 00:13:42.788
Sørg for at den første tilbake på land.

271
00:13:42.788 --> 00:13:44.757
Skaff to kyssebabyer til meg. Helt sikkert.

272
00:13:44.757 --> 00:13:47.693
Bare noen babyer til meg. Og jeg sa..,
Greit, kompis, jeg stikker.

273
00:13:47.693 --> 00:13:49.929
Jeg henter hjelp. Og han gjør det,
Jeg sa: "Vi ses om en liten stund.

274
00:13:49.929 --> 00:13:51.997
Jeg sa: "Vi ses om en liten stund.
Vi ses om en liten stund.

275
00:13:52.031 --> 00:13:54.066
Jeg ristet ham
og sa at jeg er glad i deg, bror.

276
00:13:54.366 --> 00:13:57.036
Så jeg tok av og

277
00:13:57.036 --> 00:13:59.939
og begynte å svømme mot riggen. Og jeg begynte å gråte litt.

278
00:13:59.939 --> 00:14:03.742
...jeg begynte å gråte litt...
vel vitende om at dette sannsynligvis var

279
00:14:03.742 --> 00:14:08.180
den vanskeligste avgjørelsen jeg noensinne hadde tatt
i livet mitt, siden jeg forlot min beste venn etter 20 år

280
00:14:08.180 --> 00:14:11.717
noe sånt som 20 år,
å ikke etterlate ham der ute

281
00:14:12.084 --> 00:14:15.654
for å omkomme i havet,
men å forlate ham alene

282
00:14:15.654 --> 00:14:18.123
i havet.

283
00:14:19.058 --> 00:14:21.560
Jeg svømte omtrent 20 meter.

284
00:14:21.560 --> 00:14:25.064
Jeg så meg over skulderen
og så at jeg én gang hadde reist meg i bølgene.

285
00:14:25.531 --> 00:14:28.267
for å se ham ta hånden sin
og tørke vannet ut av ansiktet

286
00:14:28.267 --> 00:14:30.903
fordi bølgene fortsatt slo inn over oss.
og fortsatt iskalde.

287
00:14:31.637 --> 00:14:34.340
Og hva med 20 meter til?

288
00:14:34.373 --> 00:14:35.341
Jeg stoppet og snudde meg.

289
00:14:35.341 --> 00:14:42.915
Jeg kunne ikke se ham lenger.

290
00:14:42.915 --> 00:14:47.586
Ken svømmer så hardt han kan,
vel vitende om at to liv nå avhenger av ham.

291
00:14:48.454 --> 00:14:50.422
Men han kan ikke hamle opp med strømmen.

292
00:14:50.422 --> 00:14:54.460
Og han sveipet forbi riggen
og lenger inn i den iskalde bukten.

293
00:14:55.261 --> 00:14:56.929
Til slutt bestemte jeg meg for

294
00:14:58.030 --> 00:14:59.665
at dette var slutten,

295
00:15:00.399 --> 00:15:05.070
at jeg bare måtte flyte rundt her
og håpe at noen ville finne meg.

296
00:15:05.070 --> 00:15:07.106
Så kunne jeg komme tilbake
og de kunne finne den

297
00:15:07.106 --> 00:15:12.144
eller de kunne finne den
og de kunne finne meg, eller hva som helst.

298
00:15:12.378 --> 00:15:14.780
I tillegg til delirium og dehydrering,

299
00:15:15.147 --> 00:15:18.017
må Ken nå takle
smerten ved å tvile på seg selv.

300
00:15:19.151 --> 00:15:22.354
Kardinalsetningen: "Jeg etterlot en bror.
Jeg etterlot en bror.

301
00:15:22.354 --> 00:15:24.123
Og det gjør man aldri.

302
00:15:24.123 --> 00:15:29.528
Og jeg var bare så skuffet
over avgjørelsen min på det tidspunktet.

303
00:15:30.296 --> 00:15:32.498
Helt utslitt av denne nytteløse svømmeturen.

304
00:15:32.965 --> 00:15:37.036
Ken besvimer av utmattelse.

305
00:15:42.007 --> 00:15:45.210
Når Ken våkner fra halvkoma,
er det natt.

306
00:15:45.911 --> 00:15:50.582
Han har overlevd 30 timer i golfen.
som burde ha tatt livet av ham for en dag siden.

307
00:15:51.483 --> 00:15:53.652
Utmattet og i delirium.

308
00:15:53.652 --> 00:15:57.122
Ken kan knapt tro det
da han ser et lys av håp.

309
00:15:58.057 --> 00:16:00.993
Da jeg sto opp,
så jeg en opplyst rigg i det fjerne.

310
00:16:00.993 --> 00:16:04.330
der oppe, og jeg gjettet at den var omtrent
fire-fem kilometer unna.

311
00:16:05.531 --> 00:16:06.799
Jeg fulgte etter en stjerne.

312
00:16:06.799 --> 00:16:10.035
og sa: "Ok, den stjernen der.

313
00:16:11.236 --> 00:16:13.772
Så jeg begynte å svømme.

314
00:16:14.006 --> 00:16:19.845
Jeg stoppet i noen minutter da
da krampene i beina og armene ble så ille,

315
00:16:19.845 --> 00:16:23.482
og jeg stoppet og ba
og ba om styrke.

316
00:16:23.849 --> 00:16:24.683
Det var alt jeg ønsket.

317
00:16:24.683 --> 00:16:27.119
Jeg sa mer,
Bare gi meg styrke til å komme meg til helvete.

318
00:16:27.853 --> 00:16:31.056
Og jeg sa: "Jeg ber ikke om mye.
Jeg ber ikke om mye.

319
00:16:31.190 --> 00:16:34.893
Bare gi meg en fot
i ryggen til å fortsette.

320
00:16:35.194 --> 00:16:36.795
Jeg kan ikke, jeg kan ikke gi opp.

321
00:16:36.795 --> 00:16:38.230
Jeg kan ikke gi opp.

322
00:16:38.797 --> 00:16:41.433
Kens
hypotermi har nådd et kritisk stadium

323
00:16:41.700 --> 00:16:44.636
og tiden renner ut

324
00:16:47.539 --> 00:16:49.241
for syv timer til.

325
00:16:49.241 --> 00:16:52.711
Han kjemper mot riggen,
mens han ber for sitt eget liv

326
00:16:53.012 --> 00:16:57.149
og for at hans beste venn skal overleve.

327
00:17:02.321 --> 00:17:05.457
Ken Henderson svømmer desperat
mot en gassrigg,

328
00:17:05.791 --> 00:17:09.361
i håp om å redde livet sitt
og livet til sin beste venn,

329
00:17:09.595 --> 00:17:12.131
Ed Cohen.

330
00:17:12.498 --> 00:17:15.501
Den syv timer lange svømmeturen har kostet ham
de siste kreftene,

331
00:17:15.901 --> 00:17:18.270
men endelig når han plattformen

332
00:17:19.972 --> 00:17:20.973
som han ser på en stige.

333
00:17:20.973 --> 00:17:22.941
Inne i konstruksjonen.

334
00:17:22.941 --> 00:17:25.744
Jeg trakk faktisk av alle krefter
og fikk beina opp

335
00:17:25.744 --> 00:17:29.048
på det nederste trinnet, men da jeg reiste meg opp,
var det som om jeg ikke sto opp.

336
00:17:29.248 --> 00:17:31.050
Det var merkelig.

337
00:17:31.050 --> 00:17:33.218
Jeg hadde ikke særlig god følelse i beina.

338
00:17:34.453 --> 00:17:37.689
Han klatrer om bord og vandrer
inn i riggens bysse.

339
00:17:37.990 --> 00:17:43.829
Mannskapet sover, men Ken finner mat, vann og på mirakuløst vis en telefon,
vann og mirakuløst nok en telefon.

340
00:17:44.129 --> 00:17:46.732
Turner I looked and
det var en trådløs telefon på en lader.

341
00:17:47.499 --> 00:17:50.135
og jeg tenkte: "Nei, jeg hallusinerer.

342
00:17:50.135 --> 00:17:51.837
Det finnes ingen trådløs telefon på en oljerigg.

343
00:17:53.505 --> 00:17:53.839
Noen

344
00:17:53.839 --> 00:17:56.942
plukket den opp og fikk en summetone
og jeg ringte hjemmenummeret mitt.

345
00:17:57.576 --> 00:18:00.746
Det er ingen Sandy som svarer, og det er en stemme.

346
00:18:00.946 --> 00:18:03.148
Hun har vært desperat etter å høre.

347
00:18:03.148 --> 00:18:04.716
Det var så forferdelig

348
00:18:04.716 --> 00:18:07.653
at man nesten ikke kunne forstå,
hva han hadde å si.

349
00:18:08.554 --> 00:18:11.023
Og han sa: "Jeg har ikke tid.

350
00:18:11.023 --> 00:18:14.259
men jeg er på en oljerigg og Ed
er fortsatt der ute.

351
00:18:14.493 --> 00:18:17.162
Og han fortalte meg hvilket riggnummer
han var på.

352
00:18:17.930 --> 00:18:20.199
Sandy ringer straks kystvakten

353
00:18:20.399 --> 00:18:24.002
og gir dem plattformnummeret.

354
00:18:24.036 --> 00:18:27.606
Kystvakten fikser
posisjonen på en utrolig måte.

355
00:18:27.873 --> 00:18:30.709
Ken befinner seg 54 miles fra der båten hans

356
00:18:30.709 --> 00:18:32.377
gikk ned.

357
00:18:34.279 --> 00:18:36.682
Ken prøver å varme opp og ber

358
00:18:36.682 --> 00:18:40.052
om gode nyheter om Ed.

359
00:18:41.153 --> 00:18:44.223
Neste morgen blir han
transportert til en kystvaktstasjon

360
00:18:44.389 --> 00:18:45.991
og hjelpemidler i søket.

361
00:18:45.991 --> 00:18:49.161
Vel, det er her vi har
du plukket opp som du vil gå over.

362
00:18:49.461 --> 00:18:51.897
Det var spisset
riggsonekart og alt annet.

363
00:18:51.897 --> 00:18:53.899
Og jeg hørte Marine 16-radioen

364
00:18:55.501 --> 00:18:56.502
i bakgrunnen.

365
00:18:56.502 --> 00:18:59.638
Jeg hørte at

366
00:18:59.638 --> 00:19:01.740
noen si at de hadde

367
00:19:01.740 --> 00:19:04.343
fiskerne hadde funnet

368
00:19:04.343 --> 00:19:06.512
det de trodde var et lik
som fløt i vannet.

369
00:19:07.346 --> 00:19:11.383
Eds puls er svak
og Ken blir kjørt til sykehuset.

370
00:19:12.284 --> 00:19:14.186
Men det så ikke bra ut.

371
00:19:14.186 --> 00:19:20.225
Og jeg hadde egentlig slått meg til ro med
til det faktum at det var..,

372
00:19:20.259 --> 00:19:23.462
at det var et lite håp,
men det var et lite håp.

373
00:19:24.029 --> 00:19:26.632
Og damen kom ut
og sa: "Beklager, Mr. Cohen...

374
00:19:26.632 --> 00:19:29.134
Mr. Cohen overlevde ikke.

375
00:19:29.134 --> 00:19:33.071
Og jeg ville på en måte at han ikke skulle overleve.

376
00:19:33.071 --> 00:19:36.241
Jeg falt liksom ut.

377
00:19:36.441 --> 00:19:37.276
Du vet..,

378
00:19:37.843 --> 00:19:40.846
...da jeg fikk samlet tankene mine,
Jeg sa: "Ta meg med til...

379
00:19:41.313 --> 00:19:42.714
Og hun sa: "Er du sikker?

380
00:19:42.714 --> 00:19:45.217
Og jeg sa..,
Ja, jeg er sikker. Ta meg med til ham.

381
00:19:46.451 --> 00:19:47.920
Og dekket til hodet hans og

382
00:19:47.920 --> 00:19:51.690
og snakket med ham et øyeblikk
og ba ham om unnskyldning.

383
00:19:51.757 --> 00:19:55.494
Og så kunne jeg ikke..,
Jeg kunne ikke skaffe ham hjelp raskere.

384
00:19:56.528 --> 00:19:58.597
Og så lovte jeg ham at jeg skulle..,

385
00:19:58.597 --> 00:20:01.466
...gjøre det han ba meg om...
og ta meg av jentene

386
00:20:01.466 --> 00:20:04.570
slik jeg alltid har sagt at jeg skal gjøre.
at han ville at jeg skulle

387
00:20:05.804 --> 00:20:10.642
...skulle være. Ed er borte.

388
00:20:12.144 --> 00:20:14.446
Legene fokuserer nå på Kens tilstand

389
00:20:14.746 --> 00:20:19.084
og insisterer på umiddelbar sykehusinnleggelse.

390
00:20:19.651 --> 00:20:23.155
Jeg satte meg på veien og brøt sannsynligvis
alle fartsgrenser

391
00:20:23.922 --> 00:20:25.958
mellom Conroe og Matagorda.

392
00:20:26.825 --> 00:20:30.596
Det var en lettelse å se ansiktet hans
for første gang.

393
00:20:31.230 --> 00:20:35.000
Så jeg ble på rommet med ham
og sov i sengen med ham. Og..,

394
00:20:36.001 --> 00:20:38.537
det var mange tårevåte øyeblikk...

395
00:20:38.770 --> 00:20:44.409
hvor han fortsatt hadde mye
som gikk gjennom hodet hans.

396
00:20:44.409 --> 00:20:45.844
Alt som hadde skjedd.

397
00:20:45.844 --> 00:20:48.146
Til slutt gikk det opp for meg. Og jeg visste at

398
00:20:49.214 --> 00:20:49.815
...jeg visste at...

399
00:20:49.815 --> 00:20:53.452
at jeg måtte gå tilbake og forklare alt.
til de tre barna og barnebarnet.

400
00:20:53.652 --> 00:20:55.787
at jeg tok med pappaen deres på fisketur og ikke
og tok ham ikke med hjem.

401
00:20:57.089 --> 00:20:58.523
Chris dro tilbake

402
00:20:59.157 --> 00:21:02.194
og kysset babyer for meg.

403
00:21:02.628 --> 00:21:04.863
Etter tre dager blir Ken løslatt.

404
00:21:05.530 --> 00:21:08.500
Han vet at det er
en ting til å gjøre for Ed.

405
00:21:09.635 --> 00:21:11.536
og så ringer telefonen hans.

406
00:21:11.536 --> 00:21:15.073
Det var faktisk den eldste datteren
som kom hjem til deg.

407
00:21:15.073 --> 00:21:16.508
Jeg sa: "Ja, kjære, jeg er hjemme.

408
00:21:16.508 --> 00:21:17.476
Kan vi komme og besøke deg?

409
00:21:17.476 --> 00:21:20.212
Jeg sa: "Jeg vil ikke holde dere fra det.

410
00:21:21.313 --> 00:21:24.716
Alle de tre jentene kom bort til meg.
og da de så meg.

411
00:21:24.716 --> 00:21:28.153
da de så meg, begynte de å gråte.
De ble opprørte og begynte å gråte.

412
00:21:28.153 --> 00:21:32.658
Og jeg ga dem alle
Vi stilte oss i en stor sirkel.

413
00:21:32.658 --> 00:21:36.662
og jeg klemte ham og, du vet,
og sa til dem at jeg var så lei meg.

414
00:21:36.662 --> 00:21:40.465
Jeg skulle ønske jeg kunne ha, du vet, brakt...
...brakt faren din hjem. Men...

415
00:21:41.600 --> 00:21:42.367
...og i...

416
00:21:42.367 --> 00:21:45.337
Ashley er som, du vet, pappa gjorde det han elsket å gjøre.
det han elsket å gjøre personlig,

417
00:21:45.337 --> 00:21:48.607
elsket å holde på med, og han ville sannsynligvis ikke
ha gjort det på noen annen måte.

418
00:21:48.974 --> 00:21:51.276
Han ville nok ikke hatt det på noen annen måte,
Så vi stilte oss opp, og de spurte: "Hvorfor det?

419
00:21:51.310 --> 00:21:53.211
Jeg sa: "Jeg skal
Jeg sa: "Jeg skal gi et løfte til faren din.

420
00:21:53.211 --> 00:21:54.446
og lærte alle tre av dem opp.

421
00:21:54.446 --> 00:21:55.881
Få flere store kyss.

422
00:21:55.881 --> 00:21:57.783
Jeg sa: "Det er til meg, pappa.

423
00:21:57.783 --> 00:22:13.332
Og jeg sa..,
Det var det siste han sa til meg.